Derfor dropper bunnkommunene sammenslåing

Kommunene med best kvalitet slår seg gjerne sammen med naboen, mens de som scorer lavest sier nei. Store avstander og frykt for å miste makt gjør at de blir stående alene.

Laster kart, vennligst vent...

TI PÅ BUNN: Kartet viser de ti kommunene som kommer dårligst ut på kommunebarometeret: Båtsfjord, Torsken, Dyrøy, Berg, Kvænangen, Hasvik, Gamvik, Meløy, Lebesby og Tana. I alle er motstanden mot sammenslåing stor.

Bylinebilde - Siv Sandvik
Journalist

– Vi styrer utviklingen. Nå har ikke utviklingen vært positiv, men det er vi som styrer. Det betyr mye for folk.

Eirik Losnegaard Mevik

STYRE SELV: Kvænangen-ordfører Eirik Losnegaard Mevik (Ap) mener lokaldemokratiet bør bestemme hvordan kraftinntektene skal brukes og hvor i fjorden oppdretten skal foregå.

Foto: Laila Lanes / NRK

Ordføreren i Kvænangen, Eirik Losnegaard Mevik (Ap), har innbyggerne med seg. Over 90 prosent stemte nei til sammenslåing i folkeavstemningen 25. mai.

Han sier folk i kommunen er fornøyde med tjenestene. Men kommunebarometeret til Kommunal Rapport tegner et annet bilde (se faktaboks). Av landets 428 kommuner er Kvænangen nede på plass nummer 421.

– Jeg kan ikke si at her er alt fint og flott og det går så det suser med kompetanse alle kriker og kroker. Men jeg oppfatter en vilje til å løse utfordringene, og det gjør vi best alene.

Stor folkelig motstand

Ett av regjeringens hovedargumenter for kommunereform er at kommunene må bli større og sterkere for å svare på framtidens velferdsutfordringer. De mener dårligere økonomi, synkende folketall og flere eldre gjør at de små vil få store problemer ved å stå alene.

NRK har sett på hvordan de ti kommunene som kommer dårligst ut i kommunebarometeret stiller seg til sammenslåing. Per nå ser det ut til at samtlige blir stående alene.

Fem av kommunene har hatt folkeavstemning, og alle har endt med solide nei-flertall. To kommuner har allerede fattet vedtak på å stå alene, og de andre følger trolig etter.

  • Trykk på kartet øverst i saken for å se kommunestyrevedtak og resultat i folkeavstemningen.

I motsatt ende av skalaen er bildet et helt annet. Av de ti beste kommunene har fire allerede fattet vedtak om sammenslåing (Jølster, Førde, Sandefjord og Mandal).

Hvorfor er det slik? Hvorfor kjøper ikke innbyggerne i «bunnkommunene» argumentet om at større kommuner vil gi bedre kvalitet?

Én forklaring som ofte trekkes fram er at lokalpatriotisme og følelser overskygger rasjonelle valg.

Men den forklaringen blir for enkel, mener forsker Yngve Flo ved UNI Research Rokkansenteret.

Ett viktig moment et geografien. Kommunene som kommer dårligst ut ligger alle i nord. Det er store avstander og få mennesker. Rådhuset til nabokommunen kan ligge flere timer i bil unna.

– Det er ikke opplagt at de får drahjelp ved å slå seg sammen med naboen. Vi har ofte et mentalt bilde av at små og svake kommuner har en storebror de kan lene seg på, men kommunekartet ser ikke slik ut over alt, sier Flo.

Frykter aktiviteten forsvinner

Han forsker på kommunereformen og følger utviklingen tett. Over hele fjøla er motstanden stor, og over 70 prosent av folkeavstemningene har endt med nei-flertall.

Yngve Flo

STUDIE: Fram til 2019 skal Yngve Flo forske på de lokale prosessene i kommunereformen.

Foto: Åge Algerøy / NRK

Flo ser et mønster der kommuner som kan tiltrekke seg aktivitet ved en sammenslåing oftere sier ja, mens de som mister aktivitet er mer skeptiske.

– Særlig når kommunen i seg selv er en stor arbeidsgiver. De anser det å være en egen kommune som en garanti for aktivitet på kommunehuset. Det er også frykt for sentralisering i lokal målestokk, der aktiviteten forsvinner fra de små kommunene til de store, sier Flo.

Én times reisevei til gruppemøte

Den bekymringen kjenner ordføreren i Kvænangen på. Det tar over én time i bil fra rådhuset i Kvænangen til rådhuset i Alta, naboen i nord. Det kortere reisetid sørvest til Nordreisa, men da må de reise over et fjell som ofte er værstengt.

– Når det gjelder politikk så må du være der det skjer. Vi sliter allerede i dag med å få folk til å engasjere seg lokalt. Dersom de måtte kjøre to timer hver dag for å delta på et gruppemøte, blir det enda vanskeligere. Det blir en stor svekkelse for lokaldemokratiet, sier Mevik.

Dunvik i Kvænangen

DER FOLK BOR: Ordføreren i Kvænangen tviler på at sammenslåing gjør det lettere å tiltrekke fagfolk til kommunen. – Vi driver stedlige tjenester der folk bor, som hjemmehjelp. Jeg ser ikke hvordan sammenslåing skal gjøre det lettere å tiltrekke oss folk, sier han. Bildet er fra øya Spildra.

Foto: Laila Lanes / NRK

Også i øykommunen Hasvik i Finnmark spiller avstand er stor rolle for politikernes motstand mot sammenslåing. Med én time og 20 minutters reisetid til fastlandet er frykten at en sammenslåing med Alta eller Hammerfest betyr kroken på døra for Hasvik-samfunnet.

I Hasvik var ordfører og rådmann negative til at Hasvik skulle slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Man frykter at en sammenslåing skal bli startskuddet for en avvikling av Hasvik-samfunnene, en nedadgående spiral hvor ingen ønsker å bli sistemann

Rapport om øykommuner / Bygdeforskning

Kommunen, som ligger nest nederst i kommunebarometeret, har satt i gang et arbeid for å bedre tjenestene. I likhet med Kvænangen mener de at de løser problemene best som egen kommune.

Ingen tro på gevinst

Heller ikke i Meløy i Nordland, kommunen som kommer verst ut i kommunebarometeret, har ordføreren tro på at sammenslåing nødvendigvis fører til bedre tjenester for innbyggerne.

– Vi er ikke en dårlig kommune å bo i, men vi har utfordringer. Jeg ser ikke at kommunesammenslåing kan løse de problemene, det må vi gjøre selv, sier Sigurd Stormo (Ap).

Sigurd Stormo

ORDFØRER: Sigurd Stormo fra Ap leder Meløy kommune.

Foto: Øystein Nygård / NRK

– Vi ligger ved kysten og er en egen basekommune midt mellom Bodø og Mo. Jeg tror ikke vi blir mer effektive eller bedre bare ved å endre kommunegrensene, legger han til.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, én av reformens skarpeste kritikere, har stor forståelse for ordførerens og innbyggernes skepsis.

– Men hadde ikke kommuner som sliter med å levere gode tjenester hatt noe å vinne på å slå seg sammen?

– Poenget er at folk innser at når man slår sammen kommuner, så sentraliseres skoler og sykehjem i neste omgang. Det er derfor det blir nei. Det er ikke sånn at når man sentraliserer makt, så blir tjenestene igjen. Noen kommuner mener de kan gjøre hverandre bedre, og da skal vi hjelpe til. Det har vært vår holdning hele tiden, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger