Den nye forskriften har fått navnet «Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om fastsetting av endringer i inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og tjenestesteder i politi- og lensmannsetaten».
Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet er endringen en «teknisk justering» av det gamle navnet som var «Forskrift om endring i forskrift om fastsetting av endringer i inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og tjenestesteder i politi- og lensmannsetaten».
Byråkratspråk kan være vanskelig å forstå. Faktisk så vanskelig at det offentlige bruker millioner av kroner på å forenkle det.
I 2015 gikk daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) ut i VG ut og sa at byråkratspråk koster samfunnet 300 millioner kroner i året, og kalte det et demokratisk problem fordi én av tre har problemer med å forstå «statlig språk».
Han etterlyste et «tydeligere, høfligere og enklere språk som bedre forklarer brukerne hva som står der».
Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, som er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, leder prosjektet «Klart lovspråk».
Målet med prosjektet er å få de som skriver regler til å gjøre språket klarere og mer forståelig.
– Klart lovspråk er veldig viktig for å oppnå et klarere og mer brukervennlig språk i det offentlige. I dag vet vi at mye tungt språk starter med lovene. Formuleringer derfra forplanter seg til forskrifter og videre til skjemaer og søknader. Til slutt ender de opp hos innbyggerne som vedtak og på nettsider, sier Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til NRK.
I slutten av mai i år trådde en ny forskrift i kraft, og man skal holde tunga rett i munnen om man skal klare å si navnet riktig.
Forskriften ble fastsatt av Politidirektoratet som er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og har navnet:
«Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om fastsetting av endringer i inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og tjenestesteder i politi- og lensmannsetaten».
– En teknisk justering
Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Justis- og beredskapsdepartementet sier til NRK at klarspråk er viktig, særlig når det gjelder lover og regler som vanlige folk må forholde seg til.
– Denne forskriften er heldigvis ikke i den kategorien, sier Rotevatn og forklarer videre;
– Den endrer bare et kommunenavn i en annen forskrift som følge av kommunereformen. Med andre ord en ren teknisk justering av interesse for, vel, ingen, sier han til NRK.
Selv om statssekretæren kaller endringen for en teknisk justering av en forskrift som vanlige folk ikke trenger forholde seg til, innrømmer han at språket i forskriften kunne vært enklere.
– Språket her burde nok vært enklere, klarere og mer forståelig. Men vi kan dessverre ikke skrive alle forskrifter på nynorsk, sier han til NRK.
Misfornøyd minister
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sier til NRK at satsingen på klart lovspråk startet opp i 2012.
Ifølge Mæland så har Difi brukt ca. 2,5 millioner kroner på prosjektet siden oppstarten.
I tillegg har Difi brukt «to-tre årsverk årlig» på både klart språk- og lovspråksarbeid, sier Mæland.
Hun er ikke imponert over det nye forskriftsnavnet, og tviler også på at forgjengeren er det.
– Jeg har ikke snakket med Jan Tore (Sanner) om det, men tror ikke at han er fornøyd – og det er heller ikke jeg. Regjeringen er opptatt av at språket er brukervennlig. Det har vi tydeliggjort i regjeringsplattformen. Dette navnet viser nok at vi fortsatt har en vei å gå, sier hun til NRK.
Språkrådet: Riktig, men ...
NRK har bedt Språkrådet om deres vurdering av navnet. Seniorrådgiver Erlend Lønnum beskriver navnet som interessant.
– Jeg falt av etter fire ord, innrømmer han.
Seniorrådgiver Kjetil Aasen sier at han også måtte konsentrere seg for å skjønne hva navnet betyr. Han sier det er en logisk grunn til at navnet har endt opp slik det har.
– Det her er ikke et godt eksempel på godt klarspråk, men de har hatt god grunn til å gjøre det på den måten de har gjort det, sier Aasen til NRK.
På forespørsel fra NRK, forklarer Aasen hvorfor navnet har fått det navnet det har.
– Tittelen er korrekt i innhold. Det er riktig innhold. Det de har gjort, de har på et tidspunkt fastsatt en endringsforskrift i den opprinnelige forskriften, også har det skjedd at før den første endringsforskriften har begynt å gjelde, så har de på grunn av kommunesammenslåing funnet ut at endringsforskriften også må endres, sier han.
På spørsmål om det hadde vært mulig å komme på et enklere navn, kommer seniorrådgiveren opp med et komplisert alternativ.
– Alternativet deres hadde vært å oppheve den første endringsforskriften og så vedtak en ny endringsforskrift. Da ville de vært nødt til å vedta både oppheving av den første endringsforskriften og en ny endringsforskrift. Også det ville ha vært en komplisert affære for den som ser det utenfra, sier han til NRK.
