NRK Meny
Normal

Denne dommen kan endre norsk asylpraksis

En fersk dom fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg kan føre til at Norge må stanse tvangsreturer av sårbare asylsøkere til Italia, mener asyleksperter.

Bilde av forsiden til dommen mot Sveits i EMD

DOM: Den afghanske Tarakhel-familien fikk medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Sveits ble dømt. Asyleksperter tror dommen også får konsekvenser for Norge.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Tusenvis av flyktninger strømmer til Italia. Mottakssystemet er sterkt presset, og mange asylsøkere ender på gaten uten et sted å bo.

Menneskerettighetsorganisasjoner har lenge advart Norge mot å sende asylsøkere tilbake til Italia gjennom Dublin-avtalen, som sier at asylsøknaden som hovedregel skal behandles i det første Schengen-landet flyktningen kommer til.

Tirsdag kom en dom fra menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) som slår fast at det er i strid med menneskerettighetene å sende sårbare asylsøkere til Italia uten å forsikre seg om at de blir tatt vare på.

Barn reddet av kystvakten i Italia

STRØM: Så langt i år har minst 120.000 båtflyktninger kommet til Italia. Mange av dem reiser videre til andre land i Europa, men risikerer da å bli sendt tilbake til Italia gjennom Dublin-avtalen.

Foto: HANDOUT / Reuters

Ifølge storkammeret handlet Sveits i strid med menneskerettighetene da de ville tvangssende en afghansk familie med seks barn til Italia uten først å få en «individuell garanti» fra italienske myndigheter om at barna og familien vil få den hjelpen de trenger.

Før dommen falt, engasjerte det norske justisdepartementet seg i saken. De sendte blant annet et brev til EMD der de argumenterte mot at Italia-returer var i strid med menneskerettighetene.

Norge sender barnefamilier til Italia uten garantier

Italia er det enkeltlandet Norge sender flest asylsøkere «i retur» til. Så langt i år har Politiets utlendingsenhet sendt minst 432 asylsøkere tilbake til Italia gjennom Dublin-avtalen. Fra januar til juli i år var 29 av dem barn under fem år og deres familier.

Utlendingsdirektoratet (UDI) tar for gitt at Italia oppfyller menneskerettighetene, og gjør ingenting for å forsikre seg om at hver enkelt barnefamilie som sendes til Italia får et sted å bo.

Eman med barna sine

FRYKTER ITALIA: I sommer fortalte NRK om den syriske alenemoren Eman og hennes to døtre som levde i skjul i Norge i frykt for å blir sendt til Italia. Utlendingsnemnda bestemte senere at den lille familien får bli i landet til søknaden deres er vurdert én gang til.

Foto: Daniel Jacobsen / NRK

Nå kan dommen fra Strasbourg endre norsk praksis i slike saker.

– Denne dommen stiller krav til statene om at de må sikre at asylsøkerens individuelle rettigheter blir ivaretatt, også ved Dublin-returer, sier juridisk rådgiver André Møkkelgjerd i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas).

Han understreker at han kun har lest hovedkonklusjonene i dommen, men er ikke i tvil om at avgjørelsen bør og vil få konsekvenser for Norge.

– Hvis Norge framover ønsker å returnere sårbare asylsøkere til Italia, så må de først få en konkret bekreftelse på at mottaksforholdene er tilgjengelige og akseptable for den enkelte asylsøker, sier Møkkelgjerd.

– Dommen fører trolig til stans i tvangsreturer

Advokat Halvor Frihagen, som er norsk koordinator i et europeisk nettverk for asylrett, tror kravet om individuelle garantier vil føre til at Norge må stanse alle tvangsreturer av syke asylsøkere og flyktninger med småbarn til Italia.

Ifølge han er asylsystemet i Italia så overbelastet at de rett og slett ikke har mulighet til å dokumentere at den enkelte asylsøker blir tatt hånd om. Allerede i dag har de store problemer med å svare på enkle henvendelser innenfor Dublin-systemet.

Advokat Halvor Frihagen

ADVOKAT: Frihagen sier han vil vise til dommen fra Strasbourg når han representerer klienter som klager på Dublin-returer.

Foto: Anette Andresen

– Vi kan ikke sende disse asylsøkerne til Italia uten at Italia svarer, og det har de ikke kapasitet til. For sårbare grupper vil konsekvensen bli at man unnlater å bruke Dublin-forordningen, sier han til NRK.

Fagfolk i UDI og Justisdepartementet går nå gjennom dommen, og ingen av dem vil svare på hvilke konsekvenser dette får for Norge før de har gått grundigere gjennom argumentasjonen fra EMD.

For tre år siden førte en dom fra Strasbourg til at Norge, og en rekke andre europeiske land, stanset alle Dublin-returer til Hellas fordi asylsøkere i landet ble utsatt for omfattende menneskerettighetsbrudd.

Alle NRK har snakket med er enige om at situasjonen for asylsøkere er mye verre i Hellas, enn i Italia. Også dagens dom fra Strasbourg understreker det.

Likevel mener de at asylsystemet i Italia har så store svakheter, at andre europeiske land må ta ekstra forholdsregler før de sender sårbare grupper dit.

Ifølge storkammeret i Strasbourg er asylsøkere en særlig utsatt gruppe som trenger ekstra beskyttelse.De mener Sveits derfor brøt Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel tre, som forbyr umenneskelig eller nedverdigende behandling, da de ville tvangssende Tarakhel-familien til Italia uten å forsikre seg om at familien ville bli tatt skikkelig vare på.

– Det er gledelig at domstolen tar mangelfulle mottaksforhold i Italia på alvor. Avgjørelsen er av stor viktighet i så måte, sier flyktningerettsekspert Vigdis Vevstad etter å ha lest pressemeldingen fra EMD.

Kritikkverdige forhold

Dommen viser blant annet til at det er et stort sprik mellom antall asylsøkere og antall mottaksplasser. Konsekvensen er at enkelte asylsøkere ender på gaten. Andre lever under kritikkverdige forhold i offentlige mottak.

– Dette skyldes ikke at det er dårlige mennesker i Italia, men de får så mange asylsøkere i forhold til befolkningen, at de ikke makter å gi dem en god behandling, sier Frihagen til NRK.

I fjor kom en rapport fra flyktninghjelpen i Sveits som slår fast at sårbare asylsøkere som returneres til Italia er særlig utsatt.

«Flyktninger som har fått innvilget beskyttelse har ikke lenger rett til mottaksplass, sosialhjelp eller annen hjelp, siden de har lov til å jobbe og dermed anses som selvhjulpne. Men i realiteten ender mange, særlig kvinner og barnefamilier, ofte opp som hjemløse som må bo på gaten», står det i rapporten.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger