Denne bilen kjører på bæsj

– Du spiser hver dag, du går på dass hver dag og av det lager vi biogass. Det er en del av det naturlige kretsløpet. Det er sånn sett klimanøytralt, sier direktøren ved interkommunalt vann- og avløpsselskap (HIAS) på Hamar, Morten Finborud til NRK.

Digre tanker med brunt gørr. Dette er avføringen fra folk på Hamar, Stange, Løten og Ringsaker.

Gassen de lager kjøres til Oslo for å drifte bussene der. Men det hender at distributøren AGA ikke har flere gasstanker å avse. Da må gassen brennes.

– Forrige helg måtte vi brenne drivstoff tilsvarende 5.000 kilometer med buss, sier Finborud.

Bæsj er energi

Vi står og ser på bussene som passerer rådhuset i Oslo sammen med fagrådgiver Jens Måge i bransjeorganisasjonen Avfall Norge.

– Der er en dieselbuss, hør hvordan den bråker! Og der er en gassbuss, taket er litt høyere, der sitter gasstankene. Den lager halvparten så mye støy som dieselbussene, sier Måge entusiastisk.

Måge mener regjeringens satsing på biogass mangler konkrete tiltak og målsetninger som forplikter. Han viser til Rogaland der fylkespolitikerne valgte biodiesel fremfor biogass til bussene, samtidig som landets største biogassanlegg for matavfall bygges i regionen.

– Da er det noe som ikke stemmer. Når vi importerer biodiesel laget av raps og soya i utlandet, og så har vi alt råstoffet vi trenger her hjemme. Biogass er resirkulering på sitt beste, samtidig som det betyr næringsutvikling og arbeidsplasser.

Stort potensial

– Dette er det vi kaller en «drittbil». Den kjører om lag 350 meter på en gjennomsnittlig bæsj, sier Finborud og klapper på en bil som ser ut som en helt vanlig bil og tilsynelatende også oppfører seg slik.

Ulike beregninger viser at potensialet for biogass er ti ganger så høyt som det som produseres i Norge i dag.*

I teorien kunne norsk husdyrgjødsel, kloakk, matavfall og fiskeriavfall gitt nok gass til å drifte alle landets busser og vel så det.

Avfall Norge mener det er potensiale til å drifte hele 20 % av all landbasert transport med biogass.

– Men da må det også være et marked for det, sier Finborud. Han etterlyser samme insentiver for gassbiler som for elbiler.

Biogass-strategi

– I Norge utnytter vi kun omlag 10 % av biogasspotensialet. Er dette godt nok?

– Nei, det er det ikke. Og derfor lanserte regjeringen en biogass-strategi i fjor, sier statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet.

– Vi bruker betydelige midler i dag, både på statsstøtte gjennom ENOVA og Innovasjon Norge, og gjennom CO2-avgiften på fossile drivstoff.

Lunde er ikke enig i at biogass har havnet i skyggen av biodiesel. Han mener biogass er klart bedre enn biodiesel, men sier at biogass er kostbart å lage, og derfor har biodiesel fått et forsprang.

• MER OM BIODIESEL: Norske biler kjører på palmeoljeprodukter
• Tvilsom miljøgevinst fra norsk skog

Klimastiftelsen Zero etterlyser støtte til å få på plass infrastruktur: bedre distribusjon av gassen, flere fyllestasjoner og avgiftsfritak på gassbiler.

– Vi tar gjerne en dialog med næringen om hva som mangler for å få mer biogass, svarer departementet.

Reporter på Hamar: Madeleine Lier Eng