– Etterretningstrusselen mot Norge er vedvarende høy, sier etterretningssjef Nils Andreas Stensønes.
I august i fjor ble Stortinget utsatt for et stort IT-angrep. Hackere brøt seg inn i e-postene til stortingsrepresentanter og ansatte. Hensikten var å hente ut informasjon.
For første gang gikk Norge offentlig ut med hvem de mente stod bak. Daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) anklaget Russland.
Russland er fortsatt interessert i norsk utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk og teknologisk kunnskap, sier etterretningssjefen.
– Er angrep mot Stortinget fortsatt en trussel?
– Ja den trusselen vil bestå, sier Stensønes.
Større trussel enn andre land
Ifølge Stensønes er Russland den aktøren som utgjør den største trusselen mot Norge.
Også Kina er aktive i det digitale rom, men Russland har mest spesifikk interesse for Norge, sier han.
– Etter at Norge og veldig mange andre nasjoner har attribuert (pekt på den ansvarlige, red.anm.) disse datainnbruddene til Russland, så har det ikke stoppet. Det fortsetter etterpå.
Det er interessant, mener Stensønes. Han legger til at de ikke har sett noen endring i verken mønster eller intensitet.
Ambassadesekretær Timur Chekanov ved Russlands ambassade i Norge avviser påstandene. I en e-post til NRK skriver han blant annet:
«De ovennevnte anklagene overrasker ikke, men mangler konkrete fakta og er kun et sett forslitte klisjeer. Virkeligheten er slik at det i forholdet mellom Russland og Norge de siste årene, kun er ett eksempel på spionasje som er bevist i retten. Personen som var delaktig, har norsk statsborgerskap.»
I e-posten oppfordrer den russiske ambassaden ansvarlige etater i Norge om å slutte å komme med det de oppfatter som grunnløse offentlige uttalelser og heller bruke ofisielle kanaler for informasjonsutveksling.
Flere norske institusjoner utsatt
På ett år har det vært to digitale angrep mot Stortinget. Det siste skjedde i mars i år. Ifølge Stensønes er det derimot ikke bare Stortinget som er utsatt.
– Også norske selskaper innenfor maritim industri og undervannsteknologi er svært utsatt for spionasje, sier Stensønes.
Selskaper som har spesiell og lite tilgjengelig teknologi er mest ettertraktet, legger han til.
– Det vil være en kontinuerlig konkurranse. Mellom hvordan de utvikler sine etterretningskapasiteter, og nasjonens evne til å beskytte systemene sine.
Trenger enda bedre verktøy
Etterretningstjenestens ansvar er å overvåke utenlandske aktørers trusler mot Norge. Stensønes forteller at de kontinuerlig jobber med å forhindre nye angrep.
– Har verktøyene blitt bedre for å oppdage disse digitale truslene?
– Verktøyene blir bedre. Men for oss blir det svært viktig å få på plass tilrettelagt innhenting. Det vil være et kraftig forbedret verktøy for å kunne oppdage, følge og motvirke datainnbruddene, sier Stensønes.
- Les også: