Vil ha mer human asylpolitikk

– Det som skjer nå er brutalt. Vi vil ha en mer human asylpolitikk, sier Solveig Syversen som er en av initiativtakerne til demonstrasjonen. Hun sier det er mange som lurer på hva det er som skjer i Norge nå og som ikke kjenner seg igjen i dette de mener er en inhuman asylpolitikk.

Debatten om de 450 barna som bor på asylmottak i Norge, men som har fått beskjed om at de må forlate landet, har preget norsk politikk den siste uka.

I dag fremmer Venstre et forslag som inne bærer at mange av disse barna får bli i Norge, hvis det blir vedtatt.

– Vi kjemper ikke bare for rettighetene til de 450 asylbarna, vi mener Norge generelt må ha en mer human asylpolitikk, sier Syversen.

Mye motstand internt

I SV forventer mange i partiet at deres representanter på Stortinget skal stemme mot regjeringens asylpolitikk, men parlamentarisk leder Bård Vegard Solhjell sier partiet kommer til å stemme sammen med de andre regjeringspartiene. Også innan i Arbeiderpartiet har det vært motstand mot politikken.

– Spørsmålet er om vi skal lage en politikk der man belønnes for å ikke følge et vedtak, sa statsminister Jens Stoltenberg og avviste ethvert håp kritikerne måtte ha om at Arbeiderpartiet skal snu i saken om asylbarna. Stoltenberg sa dette på årsmøtet til Oslo Arbeiderparti forrige uke.

Til tross for statsministerens klare ord i denne saken, vedtok årsmøte at asylbarnas saker bør stilles i bero til den nye stortingsmeldingen om barn på flukt kommer denne våren. Også flere andre lokallag har lignende vedtak.

Innad i Senterpartiet vekker også asylpolitikken motstand. Liv Signe Navarsete har bedt regjeringen om å snu i denne saken. Navarsete mener det bør tas en pause i utsendinger og understreket at det er hensynet til barnet som må veie tyngst.

Frykter tortur

To av demonstrantene foran Stortinget er fra Etiopia. De forteller begge at de frykter å bli arrestert og torturert, hvis de blir sendt tilbake til hjemlandet.

– Jeg har allerede opplevd tortur, og er redd for å bli sendt tilbake. Jeg har vært politisk aktiv og kjempet mot diktaturet i Etiopia, sier Fikre Anara som har vært her i fire år. Han sier han ikke forstår at Norge har kunnet underskrive en returavtale med etiopiske myndigheter.