- Det finnes måter å få det til på. Folk i grenseområdene rundt Burma forteller at det er desperat behov for all mulig hjelp og støtte. De trenger kommunikasjonsutstyr og medisinsk beredskap. Dette er snakk om folk som kommer til å bli skadd og som er på flukt og som kanskje allerede har kommet seg i skjul, sier Husøy.
Husøys inntrykk har vært at mobiltelefonene har vært veldig viktig. I tillegg har Burma-radioen som sender fra Grønland i Oslo vært viktig for å spre informasjon om demonstrasjonene rundt omkring i Burma, sier Husøy.
Burma-radioen knebles
- Det aller viktigste er å gi så mye støtte som mulig til Burma-radioen som allerede har fått konfiskert veldig mange av mobiltelefonene sine og kameraer og annet utstyr til produksjonen. De har reportere rundt omkring i Burma. Det andre er den medisinke beredskapen som Norge nå bør ta et ansvar for, sier Husøy.
- Norge har en spesiell plass hos den burmesiske demokratibevegelsen og de har store forventninger til at Norge må stille opp nå, sier Husøy.
Burmaradioen når om lag fem millioner mennesker i Burma.
Frykter blodbad
- Jeg tror det er vanskelig for oss å skjønne i Norge hvor viktig rolle radioen spiller. Jeg møtte ledere for opposisjonen i januar da jeg var i Burma og de understreket hvor viktig den radioen var i mobiliseringen og spredning av informasjon i Burma som er et utrolig lukket og det er knallhard sensur mot all form for media, sier Husøy.
Hun sier demokratiforkjemperne frykter blodbad og uansett er demonstranter allerede skadet etter å ha vært i voldelige sammenstøt og det vil fortsette over hele landet.
Folk er redde, men de er i en desperat situasjon og håpet og troen på at det nytter er sterkere enn frykten, sier Husøy.
