Bistandsadvokater delte om ny Breivik-rapport

Bistandsadvokatene i saken etter terrorangrepene representerer et stort antall klienter som langt fra kan kalles en stor ensartet masse. Dermed er heller ikke advokatene enige i alt.

Allerede før avgjørelsen om å oppnevne nye sakkyndige var kommet delte advokatene seg. Noen ba retten om nye sakkyndige, mens andre fortalte at deres klienter helst så at man ikke gjorde nye undersøkelser.

Advokat Mette Yvonne Larsen hadde sendt en begjæring om nye sakkyndige, og i dag er hun veldig fornøyd.

– Jeg tenker at det er en klok avggjørelse. Det er en klok dommer som har ført dette i pennen, og begrunnelsen er egentlig veldig god og uangripelig, sier hun om kjennelsen som i dag kom fra Oslo tingrett og tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen.

• LES OGSÅ: Utøya-overlevende overrasket over ny rapport

– Vil fjerne tvilen

Larsen peker på at det er sakens opplysning som står i sentrum. Det som må belyses mer for at saken skal kunne behandles må etter hennes mening granskes skikkelig.

– Det er vel ikke uten grunn at det har vært så tydelig og omfattende kritikk her. Jeg tenker at det har skapt en forståelig tvil hos mange, også hos dommerne, sier Larsen til NRK. Hun tror en ny rapport kan være med på å fjerne denne tvilen.

For hun mener retten står i sin fulle rett til å bestille nye utredninger.

– Retten har et overordnet ansvar for sakens opplysning, og har ment at det her var behov for nye sakkyndige. Da får vi tenke at det er bra. Det er sikkert noen som ikke er enige, men slik må det være.

• LES OGSÅ: Psykiater: – Dette har aldri skjedd før

– Unødvendig

Hun får derimot ikke støtte fra kollega og bistandsadvokat Christian Lundin. Han representerer flere som ikke ønsker nye undersøkelser rundt tilregneligheten til Breivik.

– Jeg er ikke overrasket, men synst det er unødvendig. Mine klienter ser ikke behovet for en ny rettspsykiatrisk rapport, sier bistandsadvokat Christian Lundin.

Han representerer 68 overlevende og pårørende fra terroren mot Utøya og Regjeringskvartalet 22.juli.

– Det viktigste for mine klienter er at gjerningsmannen aldri slipper ut i samfunnet igjen. Vi føler oss sikre på at han vil forbli innesperret i lang tid, uansett hva retten til slutt faller ned på i tilregnelighetsspørsmålet.

Han peker også på at selv om en ny rapport skulle erklære Breivik strafferettslig tilregnelig, vil dette bare så tvil om hans tilregnelighet.

– Og tvilen skal komme tiltalte til gode, derfor vil han bli dømt til tvunget psykisk helsevern uansett, sier Lundin, som dermed er av samme oppfatning som statsadvokatene.

Les også: Statsadvokatene ber ikke om ny Breivik-rapport

Statsadvokatene har i dag uttalt til NRK at de kommer til å ta ut tiltale i månedsskiftet februar/mars. Dermed vil tiltalen der de kan komme til å be om tvunget psykisk helsevern i stedet for fengsel komme før den andre rettspsykiatriske vurderingen er ferdig.

– Synes tiltalen burde vente

Bistandsadvokat John Arild Aasen reagerer på dette.

– Jeg er veldig fornøyd med rettens avgjørelse om å utnevne nye sakkyndige, men reagerer på at påtalemyndigheten kommer til å ta ut tiltale basert utelukkende på den første sakkyndigrapporten, sier Aasen til NTB.

– Jeg synes det er pussig at de ikke venter til den nye rapporten er klar, og at det viker som de allerede har tatt stilling til resultatet i rapporten. Det virker respektløst ovenfor rettens avgjørelse, sier Aasen.

Påtalemyndigheten venter å ha tiltalen klar i månedsskiftet februar/mars.

– Jeg synes de burde vente. Det er påtalemyndighetens jobb å belyse saken best mulig, sier han.

• LES OGSÅ: Mener Breivik uansett ikke kan straffes

Aasen er likevel svært fornøyd sakkyndige Agnar Aspaas uttalelser om at det kan bli aktuelt å tvangsinnlegge Breivik. I et brev til partene i 22. juli-saken datert 20. desember 2011, skrev Aasen at han ønsket den siktede inn til døgnkontinuerlig observasjon.

– Jeg tror det er slik de sakkyndige kan få det beste bildet av den siktede, sier han.

– Må ha likt mandat

– Vi var av den oppfatning at dette ikke var nødvendig, men retten ser annerledes på det, og da synes også vi at det er en positiv avgjørelse, sier bistandsadvokat Siv Hallgren.

Hun representerer flere berørte som egentlig hadde uttrykt at de ikke ville ha flere utredninger som skapte mer uro og styr.

Hallgren sier likevel at det er bra for samfunnets del å få et bedre vurderingsgrunnlag av gjerningsmannens mentale helse. Men hun stiller noen forutsetninger til erklæring nummer to.

– Den må leveres innenfor tidsrammen, slik at rettssaken starter til planlagt tid. Dessuten må mandatet de to nye sakkyndige får være relativt likt som det forrige, slik at rapportene blir likestilte, sier bistandsadvokaten til NRK.