De Grønne vil stanse veksten i oppdrettsnæringa

Mens fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) planlegger å seksdoble oppdretten, vil Miljøpartiet De Grønne stanse veksten i oppdrettsnæringa frem til 2020.

Illustrasjon oppdrettsanlegg

Fredag presenterte fiskeriminister Elisabeth Aspaker tre alternative modeller for fremtidig vekst i oppdrettsnæringen. Miljøpartiet de Grønne synes regjeringens forslag er et steg i riktig retning, men mener likevel at dagens miljøproblemer er så store at vi trenger tydeligere krav. Illustrasjonsfoto.

Foto: Villa

Regjeringen presenterte fredag tre alternative modeller for fremtidig vekst i oppdrettsnæringen. Et av forslagene som nå sendes ut på høring, er innføring av en handlingsregel for å regulere næringen.

Aspaker presenterte alternativene på en pressekonferanse fredag. Samtidig varsler Miljøpartiet De Grønne (MDG) at de vil legge frem forslag i Stortinget om å innføre minimum fem års vekststans for hele oppdrettsnæringa.

Til tross for forslaget om handlingsregel, mener MDGs stortingsrepresentant, Rasmus Hansson, at hovedretningen i regjeringens politikk fremdeles er «dypt uansvarlig».

– Dagens miljøproblemer er så store at mer vekst bør være uaktuelt i årene som kommer. Derfor vil De Grønne legge frem forslag om full vekststans i næringa frem til 2020, sier Hansson til NRK.

Rasmus Hansson

Miljøpartiet de Grønnes Rasmus Hansson foreslår en absolutt stans i veksten i oppdrettsnæringa frem mot 2020.

Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

– Handlingsregelen er som et trafikklys

Alternativene fiskeriministeren presenterte er en videreføring av dagens system med tildelingsrunder, en årlig prosentvis vekst og innføring av handlingsregel basert på miljøindikatorer der kysten deles inn i 11–13 soner.

– Handlingsregelen er som et trafikklys. Lyser det grønt, kan vekst tillates. Gult lys betyr status quo, mens ved rødt lys må kapasiteten reduseres, sa Aspaker.

Hun mener dette vil gi forutsigbarhet for den enkelte oppdretter og samtidig motivere aktørene til å redusere graden av miljøpåvirkning i eget produksjonsområde.

Hansson mener derimot at vi allerede i dag vet at oppdretterne ikke har kontroll på miljøproblemene sine, særlig med tanke på lakselus, rømming og avfall fra oppdrettsanleggene.

– Den samlede belastningen langs kysten er enorm. Derfor må Stortinget gi kystnaturen et pusterom, slik at næringa kan få orden på problemene, sier Hansson videre.

– Dagens miljøproblemer trenger tydeligere krav

Hansson sier at regjeringens forslag er et steg i riktig retning, men mener likevel at dagens miljøproblemer er så store at vi trenger tydeligere krav.

– Derfor foreslår vi en absolutt stans i veksten frem mot 2020. Et slikt tiltak kan antakelig kombineres med innføring av handlingsregelen som Aspaker foreslår, sier han.

– Det bør ikke gis nye konsesjoner i denne perioden, og ikke tillates vekst innenfor eksisterende konsesjoner. Tillatelser til mer vekst bør bare skje dersom oppdrettsnæringa har etablert faglig akseptert kontroll på lus, rømming, forurensing og dyrevelferd, sier Hansson videre.

Elisabeth Aspaker

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) lanserte fredag tre alternativer for forutsigbar og bærekraftig oppdrettsvekst.

Foto: Braastad, Audun / NTB Scanpix

– Bærekraftig matproduksjon er noe av det mest fornuftige

Ifølge MGD er etableringen av oppdrettsnæringa det største naturinngrepet i norske fjorder noensinne.

– Det er nå cirka tusen ganger mer oppdrettslaks enn villaks langs norskekysten. Dette har skapt miljøutfordringer knyttet til spredning av lakselus, utslipp av lakselusmidler, avfall fra anleggene og rømt oppdrettslaks som gyter seg med villaks, sier Hansson.

Høringen av regjeringens forslag inngår i arbeidet med stortingsmeldingen om forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Aspaker sa at bærekraftig matproduksjon er noe av det mest fornuftige vi kan bruke den norske kysten til.

– Forskere har anslått at vi kan seksdoble produksjonen fram til 2050, sa fiskeriministeren, men vil ikke indikere hvor stor vekst regjeringen vil legge opp til, skriver Dagens Næringsliv. Høringsfrist er 10. januar neste år.

– Produksjon av fiskefôr må være under streng kontroll

I tillegg peker miljøpartiet på at ressurser til produksjon av fiskefôr er en utfordring, som må være under streng kontroll hvis oppdrettsnæringa skal være bærekraftig.

– Det samme gjelder problemer med dårlig dyrevelferd og høy dødelighet i merder. Lakselusproblemet er en direkte følge av den store mengden laks i anleggene. Selv der tiltak gir mindre lus per fisk blir den samlede miljøbelastningen på grunn av lus større ettersom veksten i næringa er så stor.

Ifølge stortingsrepresentanten står næringa nå i fare for å miste kontrollen med lakselus, fordi virkemidler for lusebekjempelse mister effekt.

Gifas sitt oppdrettsanlegg i Oldervika i Gildeskål

Årlig lekker det ut om lag 40 tusen tonn nitrogen og 8,4 tusen tonn til fosfor til sjøområdene utenfor oppdrettsanleggene. Dette er omtrent som om all norsk husdyrgjødsel skulle kjøres rett på sjøen. Her ved Gifas sitt oppdrettsanlegg i Oldervika i Gildeskål i Nordland håper man å kunne ta i bruk tang og tare for å gjøre næringen grønnere. Arkivbilde.

Foto: Gifas
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger