De forbudte ønskebarna

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Hege og Jan Ove Kappelslåen er et av mange norske par som må reise til utlandet for å få sitt største ønske oppfylt.

Tidligere i dag kunne NRK.no fortelle at de siste årene har en strøm av nordmenn reist utenlands for å få andre til å bære frem deres barn. Årsaken er at norsk lov ikke tillater denne metoden.

Norsk forening for fertilitet og barnløshet og Surrogatiforeningen kan fortelle at henvendelsene nærmest eksplodert.

Fikk kreft

Kreft i eggstokkene knuste Hege (38) og Jan Ove (36) Kappelslåen fra Lillehammer sin drøm om å bli foreldre på vanlig vis for tre år siden.

De reiste til USA, og benyttet seg av et amerikansk selskap som har spesialisert seg på ufrivillig barnløse.

– Hege fikk eggstokk-kreft for tre år siden, og kunne dermed ikke føde barn, sier Jan Ove til NRK. Paret vurderte adopsjon, men på grunn av en karantenetid på fem år, og en ventetid på tre, valgte de surrogati.

– Vi er jo ikke så unge, dermed begynte vi å snakke om surrogati, forteller Jan Ove.

Fra paret var på sitt første informasjonsmøte høsten 2007 gikk det bare et knapt halvår før kontakten med surrogatmoren var etablert, og de første forsøkene var i gang. I juni 2008 var det full klaff.

– Vi reiste over på den første ultralyden i oktober, og i januar dro vi over for å være der til barna våre var født.

Intervju

Lyd: Hør hele intervjuet der Hege og Jan Ove Kappelslåen forteller om sin opplevelse. Reporter:  Elin Fossum

 

Tøft i begynnelsen

I dag er det ingen som tenker på genetikk og legevitenskap når de to barna kravler rundt på gulvet på Lillehammer. I hverdagen handler det nå om bleieskift, mat og søvn. Men det var ingen lett avgjørelse å ta.

– Det var en tøff tanke i begynnelsen. Jeg måtte gå gjennom en sorgprosess, da jeg etter et prøverørsprosjekt fikk vite at jeg hadde fått kreft og fikk beskjeden om at jeg aldri skal få bære frem mine egne barn. Men da jeg kom over det, eller man kommer seg vel egentlig aldri over noe sånt, så føltes det riktig at noen andre kunne hjelpe oss, forteller Hege.

LYD: tabell - intervju

Lyd: Hør Hege Kappelslåen forteller om den tøffe avgjørelsen 

I USA overtok Lillehammer-paret ansvaret for barna fra fødselen. På fødselsattesten til tvillingene er det Hege som er oppført som barnas mor.

To små krabater på gulvet i Lillehammer

To små krabater på gulvet i Lillehammer.

Foto: Elin Fossum / NRK

Guttene har amerikanske pass, men siden far er norsk, har de både amerikansk og norsk statsborgerskap.

Det har etter hvert utviklet seg et nært vennskap mellom det norske paret og deres amerikanske surrogatmor og hennes mann. Til høsten reiser de tilbake til USA sammen med barna for å besøke dem igjen.

Et skjult marked

Men ikke alle er like heldige, eller har de samme økonomiske mulighetene, som familien Kappelslåen. I en dokumentar fra NRK Brennpunkt fra 2008 kommer det frem at det strenge europeiske regelverket har gitt grobunn for et illegalt marked, der livmorer og barn selges som en vanlig vare, i det skjulte.

I mange delstater i USA er dette regulert, og norske par får sine navn på fødselsattesten på sykehuset. Men det koster.

De store surrogatformidlerne skaffer en surrogatmor for mellom 500.000 og 1 million kroner, og dette er penger mange ikke har. Et billigere alternativ er India, der prisen ligger på omtrent en tredjedel.

Den som føder er mor

I Norge er surrogati ulovlig, men det finnes omveier. Rettsprinsippet sier at personen som føder barnet er barnets mor, selv om det skjer med et innsatt egg som er kunstig befruktet.

Dette kan i prinsippet føre til problemer for foreldrene som ikke gjennomfører surrogatsvangerskapet.

Men det er dermed ikke sagt at man ikke kan føde barnet med barnets biologiske far som far på papiret og surrogatmorens navn på papiret, men at surrogatmoren gir faren full foreldrerett, på lik linje med alle andre barnefordelingssaker.

– Dagens lovverk er tilfeldig

Odd Jenvin

Odd Jenvin er kritisk til dagens lovverk.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Problemene kan oppstå når saksbehandlerne i Nav eller Folketrygden ikke har et klart regelverk å forholde seg til, slik at praksisen blir forskjellig.

– Dagens lovgivning er for tilfeldig, og det er ikke likhet for loven. Det virker nesten som det er opp til hver enkelt saksbehandler hvilket standpunkt man skal falle ned på, sier Odd Jenvin. Han er far til tre barn som er født av surrogatmor i USA. Han mener at barneloven må justeres, slik at også barn født av surrogatmor kommer med. Og han får støtte fra Kappelslåen.

– I dag er det opp til hver enkelt saksbehandler hvordan reglene skal tolkes. Det er problematisk, og ikke alltid til barnas beste, sier Jan Ove Kappelslåen. Han har ingen tro på at dette kommer til å bli lovlig i Norge. Men han mener Norge bør ha respekt for andre lands regler.

– Norske myndigheter klarer ikke hindre at dette skjer, så da trenger de heller ikke lage teoretiske problemer. For i realiteten så løser dette seg greit, men det virker bare så unødvendig hele tiden å finne på løsninger for å omgå reglene, og holde disse delene av livet sitt skjult fordi man er redd for reaksjoner, sier Kappelslåen.

Foreldre føler seg kriminalisert

I fjor utarbeidet Barne og familiedepartementet en offentlig utrening: ”Farskap og annet morskap” , og ifølge Surrogatiforeningen er dette et dokument som bare gjør vondt verre.

– Denne rapporten er med på å kriminalisere foreldrene. Den underbygger påstandene om at vi ikke er barnas foreldre og tvinger oss til å adoptere våre egne barn, sier ”Trine” fra Surrogatiforeningen. Hun ønsker å være anonym fordi hun ikke ønsker at myndighetene skal vite at hun er i en surrogati-prosess.

– Man erstatter et uklart og utydelig lovverk med denne meldingen. Det bidrar til hemmelighold, sier Jenvin.

Foreningen jobber på lang sikt for at surrogati skal bli lovlig i Norge. Men på kort sikt ønsker de at denne utredningen skal begraves og nye regler komme på plass. De mener at det vil sikre dem og barna like rettigheter som andre foreldre og barn.

– Vi er først og fremst opptatt av rettighetene til våre barn. Og av at dette dreier seg om medisinsk behandling av ufrivillig barnløshet, sier "Trine" fra Surrogatiforeningen.

–Beklagelig at det holdes skjult

I Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet har man ikke konkludert med hvilke endringer som vil bli foretatt i forhold til surrogati i Norge.

– Vi kommer til å ha en diskusjon ut over året som kommer i forhold til hvordan vi kommer til å følge opp til ulike forslagene, sier statssekretær i BLD Henriette Westhrin til NRK, som synes det er beklagelig at enkelte føler at de må holde informasjonen skjult i forhold til andre.

– Det er ikke en ønskelig situasjon av man holder det hemmelig at man har fått barn, sier Westhrin som påpeker at Surrogatforeningen og Barneombudet har ulike syn på saken, og at de gjennom året vil se nærmere på saken.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger