Datteren får ikke hjelp til å reise hjem: – Vi synes det er grusomt

Da ekteparet Johansson flyttet fra Halden til Mandal i Lindesnes kommune, ble de rådet til å la datteren, som er utviklingshemmet, fortsette å bo i hjembyen.

Men nå har ikke datteren mulighet til å besøke foreldrene, fordi hun ikke får innvilget assistent på reisen.

– Vi synes det er grusomt, og vi vet at det er andre foreldre som har det på samme måte. Hun snakker om at hun vil hjem på besøk og hjem til jul, men det lar seg ikke gjøre, forteller Rigmor Johansson.

Tidligere var det ikke noe problem at assistenter fra Halden kommune fulgte datteren Birgitta til foreldrene på Sørlandet, og var der sammen med henne.

Men nå sier kommunen at det ikke er innenfor regelverket, og at de derfor ikke tillater at assistentene reiser utenfor kommunens grenser.

NRK har vært i kontakt med Halden kommune. De ønsker ikke å kommentere saken.

– Betyr uendelig mye

For Rigmor (80) og Nils (82) Johansson er det blitt for slitsomt å ta den seks timer lange kjøreturen fra Mandal til Halden.

Fordi datteren deres ikke får hjelp fra Halden kommune til å reise hjem, har de søkt Fylkesmannen i Oslo og Viken om tillatelse til at Birgitta kan få følge av assistenter på reisen til Mandal.

Også der har de fått avslag.

Det synes foreldrene er tungt, og håpet er at Birgitta snart skal få lov til å komme hjem.

– Det betyr uendelig mye både for oss og for henne og for familien som helhet. Vi er glad i henne, og vil jo at hun skal ha det godt. Vi ser hvor lykkelig hun er når hun får lov til å komme på besøk, sier Rigmor Johansson.

Lindesnes kommune har sagt at Birgitta kan få disponere en av kommunens assistenter, slik oppholdsprinsippet pålegger dem, men det innebærer at både morgen- og kveldsstell må utføres av personer Birgitta aldri har møtt før. Det ønsker hun ikke.

Dessuten trenger hun assistanse på reisen til Mandal.

– Et veldig stort problem

Ifølge FN-konvensjonen om rettigheter for funksjonshemmede er Norge forpliktet til å bidra til at funksjonshemmede kan leve selvstendige liv og ha tilgang til reiseliv.

FN-konvensjonen om rettigheter for funksjonshemmede

Men for utviklings- og funksjonshemmede i Norge er det ikke selvsagt at det finnes et ferietilbud. Ei heller at de får assistansen de har behov for andre steder enn i sin egen hjemkommune.

– Det vi ser er at dette er en gruppe med veldig lav status, og dessverre så får det ingen konsekvenser når man faktisk ignorerer de rettighetene borgerne i kommunene har, sier fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Eli Knøsen.

I fjor skrev NRK en artikkel om Aud som ikke fikk reise på ferie.

Fordi alle kommuner selv velger om de ønsker å gi bistand til feriereiser eller ikke, er det store variasjoner mellom hvilke tilbud og hvilken økonomisk støtte du kan få.

– Det er et veldig stort problem ettersom folk har veldig forskjellige muligheter avhengig av hvor de bor. Sånn skal det ikke være i Norge, sier Eli Knøsen.

Vil endre regelverket

En av dem som reagerer på dagens situasjon, er nestleder i SV, Kirsti Bergstø. Allerede i 2014 stilte hun spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie om hvordan regjeringen skulle sørge for at også mennesker med bistandsbehov skulle sikres rett til et aktivt fritidsliv.

– Det skal ikke være sånn at om vi får besøke foreldrene våre eller ikke kommer an på hvor vi har bostedsadresse og hvilken kommune vi tilhører, når det er snakk om overkommelige innlandsreiser, sier Bergstø.

En av grunnene til at norske kommuner ikke er pliktet til å tilby assistent på reise for Birgitta eller andre i samme situasjon, er at Norge ikke har inkorporert FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven.

Det vil si at vi har forpliktet oss til å forholde oss til konvensjonen, men dersom den ikke samsvarer med norsk lov, er det den norske loven som gjelder.

Norge har heller ikke ratifisert tilleggsprotokollen til konvensjonen, noe som fører til at enkeltpersoner ikke kan klage til FN ved mulige brudd på retten til likestilling på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Nå har flere av SVs stortingsrepresentanter fremmet forslag om å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven, samt at Norge skal undertegne tilleggsprotokollen.

– Hva det er man kan forvente, må klargjøres. Fordi vi vet, at når kommuneøkonomien er dårlig, så er det ofte tilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne som det kuttes ned på, og da må man vite på forhånd hva man kan forvente av kommunen og ikke, sier Bergstø, som støtter partikollegaenes forslag.

– Ønsker å bli bedre

Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Gunnhild Berge Stang, sier at det er kommunene som har hovedansvaret for at personer med funksjonsnedsettelser får en meningsfull fritid.

– Det er kommunene gjennom primærhelsetjenesten som har det formelle ansvaret, og så skal staten også bidra til å tilrettelegge, sier Stang.

Regjeringen har satt av 25 millioner kroner som er øremerket fritidsaktiviteter. Disse midlene sørger blant annet for at barn og unge får delta på sommerleirer og utenlandsturer.

Statssekretæren sier likevel at regjeringen ønsker å bli bedre på dette området.

– Vi ser fra statlig hold at det er store forskjeller i kommunenorge på dette feltet, og det vi har tatt initiativ til er jo en ny stortingsmelding, nettopp på bakgrunn av at vi ønsker å bli bedre i Norge på å ivareta likestilling og menneskerettigheter, forteller Stang.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har store forventninger til stortingsmeldingen, som legges frem neste år, ett år senere enn planlagt.

– Regjeringen har som en av sine satsingsområder at alle skal tilgang til kultur og fritid, så vi må kunne forvente tiltak og ordninger slik at de med assistansebehov også har samme mulighet for ferie og fritid som oss andre, sier Eli Knøsen.