Fredag er årets skattelister for inntektsåret 2013 gjort tilgjengelige, men denne gang med flere begrensninger enn tidligere.
Søket inneholder i år en «felle» for nysgjerrige snokere. Det vil si at det er mulig å logge seg inn på skatteetaten.no, og få en oversikt over hvem som har gjort søk på ditt navn.
– Du får vite hvem som har søkt på deg i skattelistene. Det har man mulighet til å se hvis man går inn og sjekker. Da får du vite navn fødselsår, postnummer og poststed på den som har søkt, forklarer Hans Kristian Holte, sjefen for Skattedirektoratet.
Han opplyser at nesten opp mot 900.000 nordmenn logget seg på skatteetaten.no for å gjøre søk på inntektsåret 2012 det siste året. Holte regner med at færre nå vil søke med den nye «snokesperren».
– Nå tror jeg man vil være litt mer bevisst på hvorfor man går inn og søker, nettopp fordi man blir identifisert som søker, sier Holte.
- Les også:
– Har ikke vært i tråd med formålet
Da Finansdepartementet sendte ut sin høring til innskjerpingen i søket, sa finansminister Siv Jensen (Frp) at «mange opplever utlegging av opplysningene som ubehagelig og som et inngrep i sitt privatliv».
Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet, er glad for «snokevarselet». Skåra mener folk tidligere har søkt mest på inntekten til naboen eller sjefen, og ikke for å kontrollere skattesystemet.
– I så måte har den bruken av skattelistene ikke vært i tråd med det egentlige formålet, sier Skåra.
Han forklarer at det egentlige formålet med skattelistene, da de første gang ble gjort offentlig tilgjengelig på 1800-tallet, var å kontrollere at skatteligningen var riktig.
– Så fikk vi ligningslovgivningen og selvangivelsesprinsippet fra rundt 1917. Etter hvert har teknikken forandret seg, og behovet for denne typen kontroll blitt mindre og mindre, sier Skåra.
- Les også:
Artikkelen fortsetter under videoen.
Skattedirektør Hans Christian Holter tror det blir færre søk i skattelistene når du i år ikke lenger kan gjøre det helt anonymt.
– En mengde telefoner hver høst
I år innfører skattemyndighetene også aldersgrense. Du må være over 16 år for å få lov til å søke. Skattedirektoratet foreslo en aldersgrense på 18 år, men dette mente Finansdepartementet at var for høyt, og justerte det ned til 16 år. Du kan heller ikke søke opp mer enn 500 personer per måned.
Skåra sier at Datatilsynet lenge har jobbet for en innskjerping, og han mener dette også er noe publikum er opptatt av.
– Like sikkert som at løvet har falt hver høst, har mengder av sinte innringere tatt kontakt med Datatilsynet, og krevd at vi setter en stopper for dette. Man har jo stilt spørsmål ved hvorfor man har bruk for et datatilsyn, om man ikke engang klarer å få stoppet dette, sier Skåra til NRK.
- Les også:
– Kan be en kamerat sjekke
Han vil ikke være med på at åpenheten blir mindre av de nye innskjerpingene.
– Vi må huske at skattelistene fortsatt er offentlige. Vi vender på mange måter tilbake til det gamle prinsippet der man møtte opp et sted og gjorde en aktiv handling, som å besøke rådhuset, for å se på skattelistene. Da var det i og for seg synlig at man var der og bladde gjennom disse gamle skattelistene.
Skåra sier han også er glad for at man nå tar vekk noe av «denne bonanzaen av underholdning» som han mener tidligere har vært forbundet med skattelistene. Dette gjaldt først og fremst fram til 2011, da det ble nødvendig å logge inn på Skattedirektoratets sider for å søke.
– Tidligere hadde man applikasjoner som gjorde at man fikk opp skattelistene på mobiltelefonen, bare man hadde tenkt til å ringe en av dem som stod i kontaktlista, påpeker Skåra, og legger til at det fortsatt er mulig å hente ut informasjon – uten å bli identifisert direkte.
– Hvis du er veldig opptatt av å ikke å bli identifisert, er det fortsatt mulig å be en kamerat eller venn om å gjøre søket for deg, sier Skåra med et smil.
- Les også:
