Hopp til innhold

Dårlige rekkverk bidro til dødsulykker

Uhell er blitt til dødsulykker på grunn av manglende eller dårlige rekkverk ved en rekke norske bruer. Det viser rapporter fra Statens vegvesens egne ulykkesgranskere.

Bil har kjørt inn rekkverk på bru.

Her mistet føreren livet da bilen kjørte ut mot venstre og traff enden av brurekkverket. Det var ikke lagd korrekt overgang fra stål til betongrekkverk, ifølge Statens vegvesen. Brurekkverket trengte gjennom bilen og traff føreren.

Foto: Statens vegvesen

– For korte rekkverk i forlengelse av brua er den viktigste grunnen til at uhell som skjer ved bruer, har endt som dødsulykker, sier trafikksikkerhetsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen.

Ulykkesgranskerne i Vegvesenet har undersøkt alle dødsulykker ved bruer i perioden 2005–2014, der rekkverket kan ha hatt betydning for utfallet.

– I 33 ulykker med til sammen 37 omkomne var feil eller mangler ved rekkverket en medvirkende årsak til den dødelige utgangen, sier Ranes.

Bil havnet utenfor vegen fordi rekkverket var for kort.

Her omkom en ung fører da bilen kom over i motsatt kjørefelt og traff rekkverksnedføringen, for deretter å havne på taket på gang- og sykkelvegen under brua. Rekkverket var for kort, fastslår ulykkesgranskerne.

Foto: Statens vegvesen

Kjørte rett i sjøen

Morten Flatebø har opplevd to ulykker på nært hold, for han bor like ved Gamle Bildøy bro på Sotra i Hordaland. På brua et drøyt kvarters kjøring fra Bergen, gikk det bra bare i den første av ulykkene.

– Forholdene var slik at hvis du ikke var oppmerksom på den skarpe svingen for å kjøre over brua, kunne du kjøre rett på sjøen, forteller han.

Per Morten Flatebø

Per Morten Flatebø er nabo til Gamle Bildøy bro, der to biler kjørte å sjøen der det manglet rekkverk i en sving.

Og det var akkurat det som skjedde. I slutten av desember 2007, og så igjen tidlig i januar 2008. Det var rekkverk på selve brua, men på den ene sida av vegen manglet det.

– Det var rett og slett farlig. Den siste som kjørte utfor, traff akkurat den djupeste plassen slik at bilen kom ganske langt under, sier Flatebø.

Så det ble en fatal utgang, legger han til.

Uhell ble dødsulykker

På gamle Bildøy bro var rekkverket for kort. I andre tilfeller var det for svakt eller for lavt. Eller det gikk opp fra bakken og fungerte som et hopp, mens i andre tilfeller var rekkverket avsluttet sånn at det å kjøre på det, ble som å kjøre rett mot et spyd.

Det er 17.500 bruer på norske veier. For kort rekkverk er den vanligste grunnen til at uhell ved bruer blir dødsulykker, viser Vegvesenets gransking.

Avdelingsdirektør Guro Ranes sier at i mange av de ulykkene de har sett på, har ikke rekkverket oppfylt den funksjonen som et moderne rekkverk skal ha, nemlig å beskytte oss mot alvorlige konsekvenser.

Sandafossbrua

Veg, bru og rekkverk med moderne standard på Sandafossbrua på E39 i Sogn og Fjordane. Langt fra alle bruer har så godt rekkverk.

Foto: Vegard Bondevik Lie / Statens vegvesen

Hvordan skal dere bygge et godt rekkverk til en moderne vei i dag?

– Da skal man tenke at du og jeg, når vi er ute og kjører bil, gjør feil. Vi kommer til å foreta dårlige valg og havne i situasjoner der vi mister kontroll over kjøretøyet vårt. Da skal rekkverket være en barriere for å hindre at det som allerede er en ulykke, utvikler seg til å bli en alvorlig ulykke.

Ikke lenge etter dødsulykka på Gamle Bildøy bro kom det et lengre rekkverk på ulykkesvegen.

AKTUELT NÅ