Ingen kontroll med norskkunnskapene til meddommere

Norskkunnskapene til den ene meddommeren var så dårlige at han ikke klarte å gjøre seg forstått overfor vakten i resepsjonen. Likevel var han med på å dømme tiltalte til fengsel.

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett

Foto: Erichsen, Jarl Fr. / Scanpix

Den tiltaltes forsvarer advokat Carl Lier, anket dommen til Høyesterett, og 9. oktober besluttet Høyesteretts ankeutvalg å tillate anken fremmet. Dermed er dommen fra Borgarting lagmannsrett ikke rettskraftig.

Det var den tiltalte i straffesaken som ble oppmerksom på den ene meddommerens begrensede norskkunnskaper.

Da meddommeren skulle inn igjen i dommerrommet, klarte han ikke å gjøre seg forstått. Vakten i resepsjonen kunne ikke forstå hva meddommeren sa. Meddommeren måtte ha hjelp til å forklare vakten hvor han skulle.

Forsvareren var ikke kjent med dette før dommen var avsagt. Det var derfor ikke mulig å avklare spørsmålet under forhandlingene.

Den tiltalte ble dømt til fengsel 21 dager i fengsel. Vedkommende ble også dømt til å betale oppreisningserstatning og saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten.

Dommen i Borgarting lagmannsrett var ikke enstemmig.

– En betydelig rettssikkerhetsrisiko

Advokat Gard Lier

Advokat Gard Lier

Foto: Advokatfirmaet Næss, Lærum, Lier & Stende AS

– Utfallet av Høyesteretts behandling vil avgjøre av om saken må sendes tilbake til Borgarting for ny behandling eller ikke, sier tiltaltes forsvarer til NRK.no.

Han sier det vil undergrave hele strafferettssystemet dersom ikke meddommere får med seg det som behandles.

– Dersom det viser seg at meddommeren ikke hadde gode norskkunnskaper, representerer det en betydelig rettssikkerhetsrisiko, mener Lier.

– Hver enkelt dommer og meddommere skal gjøre seg opp sin mening om saken, og stemme deretter. Satt på spissen kan en meddommers stemme over skyldspørsmålet være forskjellen mellom frifinnelse eller domfellelse.

Derfor mener Lier at det er svært viktig at enhver meddommer er sitt ansvar bevisst, men også at retten har ordninger som fanger opp de tilfeller der norskkunnskapene ikke er gode nok.

Ingvild Åsgård

Ingvild Åsgård i Oslo bystyrets sekretariat.

Foto: Oslo kommune

Mangler meddommere

Ifølge domstolslovens paragraf 70 må den som velges som meddommer ha tilstrekkelig norskkunnskaper. Det er kommunene som finner frem til de personene som skal fungere som meddommere, ikke domstolene.

Tidligere i år gikk Oslo kommune ut og etterlyste 10.000 nye meddommere til Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. De søkte særlig etter folk med innvandrerbakgrunn.

Nå er kommunen i mål når det gjelder kjønn og alder, men de vet ikke hvor mange som har innvandrerbakgrunn.

– Kommunen sjekker ikke meddommernes etniske bakgrunn. Det er heller ingen krav om det, sier Ingvild Åsgård i bystyrets sekretariat.

Hvordan sjekker dere norskkunnskapene?

Det er ikke vi som sjekker om meddommernes norskkunnskaper. Det gjør domstolene, men før vi sender et utvalg til administrasjonen, sjekker vi dem mot strafferegisteret, sier Åsgård.

Ingen språktest

Men det er heller ingen språktest i domstolene.

– Nei, vi kontrollerer ikke språkkunnskapene til meddommerne. Vår erfaring er at flere meddommere ikke snakker perfekt norsk, men vi har ikke erfaring med at norskkunnskapene er så dårlige at de ikke er egnet, sier førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Ola Dahl.

Han sier i forkant av en rettssak er det vanlig at dommere og meddommere snakker sammen noen minutter før saken begynner, og at man da bør avdekke om kunnskapene er gode nok.

– Vi har ingen erfaring med slike saker tidligere. Dette er en nye problemstilling, men hvis det viser seg at flere meddommere ikke har tilstrekkelige kunnskaper, bør vi nok være mer oppmerksomme på problemet, sier Dahl.

SISTE NYTT

Siste meldinger