Den røde tråden i Olemic Thommessens framstilling da han redegjorde om byggeskandalen for Stortinget, var at ansvaret må fordeles på flere: Både nåværende og tidligere presidentskap som kollegium, den avgåtte stortingsdirektøren Ida Børresen og ikke minst Thommessens hovedskurk i fortellingen: Multiconsult.
Opposisjonens angrepspunkt mot Thommessen er ikke først og fremst å gå løs på detaljene i sakskomplekset, men å hevde at Thommessen ikke har vært aktiv nok med å skaffe Stortinget korrekt informasjon om utviklingen i kostnadene fra 20. desember i fjor og i ukene fram til den siste kostnadssprekken ble kjent i februar.
Dette er spesielt alvorlig etter at Thommessen og presidentskapet fikk kraftig kritikk etter Riksrevisjonens rapport i juni 2017, med klare løfter om at alt skulle følges mye tettere opp etter det.
- Se tidslinje: Dette er byggeskandalen – sprekk for sprekk
Thommessens hovedansvar
Thommessens argument om hvorfor presidentskapet ikke etterspurte mer informasjon om kostnadsrammene, var at det ville være uttrykk for mistillit til direktøren, og at han forventet at viktig informasjon måtte komme uoppfordret.
Dette argumentet kjøpte åpenbart ikke opposisjonspartiene.
Selv om også kritikerne ser at det er feil å gi én person skylda for skandalen, er argumentet bak oppfordringen om at Thommessen likevel bør trekke seg, at opinionen ikke vil akseptere at Stortinget frikjenner seg selv for ansvar i en sak med så store overskridelser i forbruket av dine og mine skattekroner.
Overskridelsene ble oversett
De nye detaljene som ble lagt fram i redegjørelsen, demper ikke bildet av skandale og svikt i prosjektorganisasjonen.
Stortingspresidenten forklarte at de nye sjokktallene som ble lagt på bordet 15. februar i år, hadde vært mulig å oppdage langt tidligere, dersom en hadde gjort en god nok jobb underveis.
– De rapporterte prognosene har rett og slett vært mangelfulle, sa Thommessen.
I tillegg har prosjektet brukt av de midlene som er satt av som reserver uten at man har vurdert dette som risikabelt.
Dette betyr i klartekst at den dårlige praksisen som Riksrevisjonen avdekket på dette området i sin rapport, overhodet ikke er blitt strammet inn, men bare har fortsatt.
KrF avgjør
Det var de fire tidligere samarbeidspartiene Høyre, Frp, Venstre og KrF som sørget for at Thommessen ble gjenvalgt som stortingspresident etter valget i oktober. Uten tvil som resultat av Erna Solbergs beslutning.
Alle de andre partiene på Stortinget har markert at de enten har mistillit til stortingspresidenten eller har bedt ham om å trekke seg.
Svakheten ved opposisjonens argumenter er selvsagt at de selv har et delvis ansvar gjennom tidligere beslutninger ved prosjektets oppstart.
Det er heller ingen av de øvrige medlemmene i nåværende presidentskap som har gått ut mot Thommessen. Derfor kunne han uimotsagt hevde at de ikke har ansvar for tidligere beslutninger, «men tar selvsagt ansvar for behandlingen av prosjektene i dette presidentskapets funksjonstid.»
Thommessen må trolig trekke seg
Fremdeles er det min vurdering at det er mest sannsynlig at Thommessen må trekke seg etter denne siste runden. Årsaken er at KrF så tydelig markerer misnøye med hans håndtering.
Flertallet i gruppa mot Thommessen ble tydeligere etter dagens redegjørelse enn det var på forhånd. Hvis det ikke dukker opp andre politiske argumenter for å skjerme presidenten, vil KrF konkludere med at Thommessen må gå i løpet av kort tid.
Partiet vil likevel ikke støtte et «mistillitsforslag» på linje med det partiet Rødt har forslått, men heller signalisere sin holdning til Høyre og de andre regjeringspartiene, som da vil bidra til at Thommessen trekker seg.
Når dette blir avklart er usikkert. Kanskje skjer det allerede etter KrFs gruppemøte onsdag.