Som eksempel på dette brukte hun en uttalelse fra den nyvalgte Bergensbyråden for Frp, Øistein Christoffersen.
Der han sammelignet integrering av innvandrere med dressur av hunder. I kommentaren hevdet Svarstad Haugland at de aller fleste av oss tar avstand fra en slik uttalelse.
Jeg tror hun tar feil. Jeg tror mange nordmenn syns uttalelsen og synet den reflekterer er akseptabelt, mens en god del til og med applauderer den.
Riktignok i det stille, for dette er selvsagt ikke politisk korrekt tankegods i det offentlige rom.
Symptomatisk for Frp
Men i stemmelokalenes avlukker gir nordmennene sitt anonyme besyv med når de velger Frps stemme-seddel og lukker konvolutten.
Hadde slike uttalelser som den til Bergens-byråden virket negativt på de aller fleste, slik Svarstad Haugland hevdet, er det vanskelig å forstå hvordan Frp har blitt så stort som det faktisk er idag.
For uttalelsen om hunder og dressur er, slik hun sa, ganske riktig symptomatisk og ikke tilfeldig for Frp. Om uttalelsen er klok, er en annen sak.
Tirsdag kveld holdt professor i medisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Arne Sunde, et foredrag ved Norges tekniske vitenskapsakademi. Tittelen på foredraget var som følger:
”Demografi – fra tørr statistikk til Europas kanskje største utfordring.”
Under denne beskjedne overskriften skjulte det seg lite hyggelige fakta som ennå ikke er kjent for folk flest, men som angår oss alle. Mer enn vi kommer til å like
. Arne Sunde fortalte i sitt foredrag i Trondheim om fødselstallene og den forventede befolkningsutviklingen i Norge og i Europa.
Han kunne konkludere med at også i Norge, som har svært høye fødselstall pr kvinne i forhold til andre europeiske land, vil befolkningstallet gå ned på sikt.
1,9 barn i snitt
I Norge føder hver kvinne nå i gjennomsnitt 1,9 barn, mens det kreves et snitt på 2,1 hvis befolkningen skal holdes oppe.
I hele EU er det gjennomsnittlige frukbarhetstallet nå under 1,5, og professor Sunde kunne opplyse at historisk har ingen folkegruppe kunnet overleve med så svake fruktbarhetstall som dette.
Mange forskere frykter derfor nå det de kaller en kollaps i den europeiske befolkningen.
Kollapsen betegner at lave fødselstall over lang tid allerede har brakt befolkningsutviklingen i mange europiske land inn i en nedadgående spiral som ikke lenger kan snus.
Rent konkret vil på sikt mange land i Europa oppleve at det er flere pensjonister enn skattebetalere.
Innen 2050 vil mer enn 1/3 av Europas befolkning være over 65 år gamle.
Det er en dobling av antall gamle i forhold til i dag, og trygdepresset – for å kalle det det – vil føre til at velferdsstaten slik vi kjenner den vil forsvinne.
Ikke tilstrekkelige velferdsordninger
Som vi har sett i Norge er det ikke tilstrekkelig med velferdsordninger som subsidierte barnehaver, barnetrygd og permisjonsordninger for å få høye nok fødselstall til å holde befolkningen oppe.
Sunde skisserte derfor i sitt foredrag noen andre mulige og foreløpige mottiltak:
1. Dramatisk økning i skattene – kanskje med opp til 150% - for å kompensere for økt trygdebehov og mindre skatteinnkomster.
2. Høynet pensjonsalder til feks. 80 år.
3. Dramatisk økning av innvandringen fra ikke-europiske land.
Som 4. mottiltak tok Sunde opp assistert befruktning – forskjellige prøverørsmetoder, for å si det populært - som nyere forskning viser også kan bidra til å bremse avfolkningen av Europa.
Av disse tiltakene regner forskerne med at en dramatisk økning av innvandringen vil være det mest hardtslående og effektive tiltaket.
Altså et samfunnsmessig og politisk grep helt på tvers av den restriktive innvandringspolitikken som føres bla. både i Norge og i Europa generelt idag.
Folkeforflytning
FN bruker allerede begrepet ”folkeforflytning” om denne endringen av innvandringspolitikken, og her er det Frp-byråden i Bergen og hans uttalelse kommer inn.
Når han eller hans barn og barnebarn om ikke så alt for lenge sitter og skjelver på hendene i et gamlehjem mens det snakkes swahili, arabisk og urdu rundt ham, og han ikke forstår noe og han er i mindretall sammen med de andre hvite på avdelingen, da vil det være best for byråden at ingen husker lenger det med dressur av bikkjer og innvandrere.
Når han tilhører en rar minoritet som ikke engang er kristen, men tilogmed noe så merkelig og gudsbespottende som ateist, og når de som har noe å gjøre inne på rommet hos ham ikke skjønner hverken elgen eller solnedgangen over sengen, og ikke kan lese høyt for ham fra Asbjørnsen og Moe, og ikke har hørt om Grieg eller Brudeferden i Hardanger eller Snorre.
Og når han ikke kan se TV-programmer på norsk uten teksting som leses fra høyre mot venstre eller opp ned, når setra der han ferierte som barn er kjøpt opp av en forretningsmann fra Pakistan som ikke har ski og ikke har hørt om livet på landet med hesjing og rypejakt og ikke vet hva ørretfiske med oter er, men har bygget nytt hus med svømmebasseng i bjørkelia….. ja, da er det best at ingen lenger husker det med bikkjene.
Rene dødslinjen
Jeg vil anta at Frp-byråden i Bergen vil se dette fremtidsbildet som et kronargument for Fremskrittspartiets partifestede innstramning av norsk innvandringspolitikk.
Altså at Norge skal ta imot færre innvandrere enn vi allerede gjør idag.
Jeg må derfor minne om det omtalte foredraget ved Norges tekniske vitenskapsakademi i Trondheim og dets konklusjoner: Reduksjon av innvandringen vil etter alt å dømme være rene dødslinjen for vårt samfunns fremtid.
Legger vi på toppen Frps krav om lavere skatter og avgifter, er resultatet ganske åpenbart: Det vil ikke være noe gamlehjem overhodet for Øistein Christoffersen og oss andre i fremtiden, med en fremskrittspartipolitikk.
Internasjonalt problemkompleks
Jeg må også påpeke her at det er svært vanskelig å øyne en løsning av dette nye svære internasjonale problemkomplekset.
For virkemidlene forskerne ser for seg kan bare bremse den negative utviklingen, til tross for at disse virkemidlene allerede er dramatiske og smertefulle.
Sånn sett minner situasjonen om klima-krisen der praktisk talt alle – unntatt Frp – ser den, men der det viser seg bortimot umulig - selv i ett av verdens rikeste og best organiserte samfunn som Norge - å gjøre annet enn kosmetiske grep.
