I Dahl Torps debattinnlegg i Aftenposten onsdag, tar hun til orde for at det hadde vært bedre om skole og foreldre ble enige om at barna burde vente med sosiale medier som Snapchat, Facebook og Instagram til barna har nådd den anbefalte aldersgrensa på 13 år.
Hun skriver videre at det ville være «rimelig og fornuftig hvis barneskoletrinnet inntok en holdning til hvorvidt det fra deres side er ønskelig at elevene bruker sosiale medier».
Hun spør videre om det ikke hadde vært bedre om flere ventet med personlig debut, til den anbefalte aldersgrensen på 13 år er nådd.
Hun ønsker hun kunne skåne barna «men innser at man ikke kan gjøre det for alltid»
Ane Dahl Torp gjestet Nitimen lørdag. Der fortalte hun at kronikken tok form etter at hun hadde lest om sosiale medier i amerikanske tidsskrifter.
– Da jeg leste det, så tenkte jeg det her er så sinnssykt skummelt. For det er så stor forskjell på hvordan det er for voksne mennesker, som jeg tror mest bekymrer seg for tidsbruken. Mens for barna så er det eksistensielt. Barna er i en fase i livet hvor de skal finne ut hvem de er, der mye er usikkert. Så da tenkte jeg at dette her må vi prate om, sa Dahl Torp i Nitimen.
Viktig debatt
Utdanningsforbundet ønsker ikke at skolen på nasjonalt nivå skal lage aldersgrenser for elevers bruk av sosiale medier. Men de mener likevel at Torp har startet en viktig debatt, og understreker viktigheten av tett dialog.
– Vi er kritisk til at dette skal være noe skolen skal ha en felles bestemmelse på. Holdningen rundt bruken av sosiale medier bør være en diskusjon på hver skole og den bør foregå mellom barna, skolen og foreldrene, sier nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad.
Utdanningsforbundet mener det ikke er ikke skolens mandat å bestemme om barn skal være på sosiale medier.
– Den avgjørelsen hører hjemme hos foreldrene. Men skoler lokalt kan sammen med barn og foreldre diskutere det, sier han.
Han henviser til de anbefalte aldersgrensene til de ulike plattformene, og sier videre at mange foreldre har akseptert at barna, som er under anbefalt aldersgrense til de ulike plattformene, ofte har tatt et bevisst valg på om de skal få lov eller ikke.
– Det å være bevisst på valget man tar, er viktigere enn at de faktisk er der, sier han.
Tydelig holdning
Dahl Torp har ikke hatt anledning til å kommentere utdanningsetatens svar i denne saken, men i et intervju Morgenbladet, sier hun at hun prøver å få til en nasjonal samtale rundt dette. Hun ønsker at det skal komme fra toppen. At hver enkelt skole under parolen «ingen utenfor» kan ytre en holdning.
– Vi ønsker ikke at våre elever er i sosiale medier. Ikke et forbud, men en helt tydelig holdning, sier hun til Morgenbladet.
9 av 10 barn er på sosiale medier
Torp sier også til Morgenbladet at hun mener både Barneombudet og Medietilsynet tar for lett på skolebarnas liv i sosiale medier.
Medietilsynet opplyser at ni av ti personer mellom 9 og 18 år er på sosiale medier.
Andelen av jenter i 9-årsalderen og 10-årsalderen for gutter, har økt kraftig, viser en rapport fra Medietilsynet.
De er opptatt av å bygge kritisk medieforståelse fra ung alder og mener at skolen bør ha en aktiv rolle rundt dette i samarbeid med foreldrene.
– Det er mye positivt med sosiale medier, men også utfordringer knyttet til mobbing, utestengelse, kroppspress og uønsket bildedeling. Så at foreldre og skole tar et ansvar her mener vi er sentralt, sier direktør i Medietilsynet Mari Velsand.
Barneombudet opplyser at de får mange henvendelser fra barn om aldersgrense på sosiale medier. De henviser til sin nettside som forklarer hvorfor aldersgrensen er tretten år. Men de har ikke snakket om noen kollektive tiltak mot skolene.
Foreldre har ansvaret
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) mener skolen bør ha en mening om bruken av sosiale medier, og at dette kan være viktige tema på foreldremøter.
– Skolen bør være tydelig på at det er 13-års aldersgrense på de fleste av disse plattformene. Det er ikke sikkert at alle foreldre er kjent med gjeldende praksis og hva som lov og ikke lov, sier leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Gunn Iren Müller.
De mener skolen kan ha informasjonsansvar, men er tydelig på at det er foreldrene som sitter med avgjørelsen. Men at foreldre bør tenke over hvilke etiske signaler de sender barna sine om hva som er lov og ikke lov, når de tillater barna å lyve på alderen.
Les også:
Les også: