Premieren fant sted 2. desember 1958. Da brukte NRK tittelen ”Dagsrevyen” for første gang.
SE INNSLAGET:
På denne tiden drev NRK planmessige prøvesendinger med fjernsyn for å skaffe seg erfaring før det nye mediet skulle åpnes offisielt i 1960.
TV-sendingene i desember 1958 var et viktig ledd i denne utviklingen.
For første gang innførte NRK faste sendinger to kvelder pr. uke.
Det var som del av denne opptrappingen at førsteutgaven av ”Dagsrevyen” gikk på lufta den 2. desember 1958.
To sekvenser
Dagsrevyens første sending inneholdt to sekvenser: innenlandske og utenlandske nyhetsinnslag.
Seerne fikk se ferske filmopptak fra Nordlandsbanens åpning til Fauske, en utstilling i Fredrikstad, et diamantbryllup i Haugesund – og at Regjeringsbygget var ferdig.
De utenlandske nyhetsfilmene kom bl. a. fra Marokko og Algerie.
Sendingen vakte oppsikt. Aftenposten anmeldte sendingen dagen etter – med en viss imøtekommende overbærenhet.
Navnet ”Dagsrevyen” var en nyskapning. Det kom fra fjernsynssjef Otto Nes.
Nyhetssendingen skulle være en kjapp ”revy” over dagens hendelser. Tittelen henviste til Ukerevyen (Filmavisen) på kinoene.
Kinoene viste nyheter ukentlig, men fjernsynet skulle etter hvert vise dem daglig.
Ny form
Dagsrevyen etablerte sin egen nye form særlig i tiden fra 1958 til 1963. Seerne oppdaget raskt at Dagsrevyen var en attraksjon.
Dagsrevyen var NRKs mest sette TV-program da seertallene kom på bordet mot slutten av tiåret.
Da Dagsrevyens ennå var ny, måtte alt eksperimenteres frem. Dagsrevyens første TV-reportere måtte lære seg det grunnleggende håndverket i allround-reportasjer.
Fra 1963-64 rapporterte Dagsrevyen også fra Stortinget. Dagsrevyen skapte landets første generasjon av TV-politikere.
Internasjonal
Størst oppsikt vakte Dagsrevyen likevel med sitt internasjonale nyhetsstoff. Gjennom Dagsrevyen kom verden inn i stuene på en helt ny måte.
Ingen hadde i 1960 noen anelse om at utenriksnyhetene utover i 1960-årene skulle omfatte hendelser som drapet på USAs president John F. Kennedy, den årelange Vietnam-krigen, seksdagerskrigen i Midt-Østen, drapet på Martin Luther King, invasjonen i Tsjekkoslovakia, hungersnøden i Biafra – toppet av hele det verdensomspennende proteståret 1968.
Stemningsbølger
Året 1968 var det første hele år med riksdekkende TV-sendinger fra NRK.
Inntrykkene fra TV-skjermen syntes å skape riksdekkende stemningsbølger.
I 1969 skrev Hallvard Rieber Mohn at innføringen av fjernsynet var ”en revolusjon i sinnene” for folk som ikke var vant til så sterke impulser.
Kilde: Kronikk skrevet av Henrik G. Bastiansen, påtroppende forsker ved Avdeling for mediefag ved Høgskolen i Volda. Han har skrevet hovedoppgave om Dagsrevyen i perioden 1960-69. Også basert på Geir Totlands hovedoppgave for perioden 1958-1963.
SE SENDINGENE PÅ NETT: