Hopp til innhold

Skal ha brukt en maskinpistol av denne typen under terroraksjonen

Etter det NRK får opplyst, var det en maskinpistol av typen MP40 som ble brukt under masseskytingen i Oslo lørdag.

Maskinpistil 40. Modell fra 1941.

Det ble produsert over en million eksemplarer av maskinpistolen under andre verdenskrig. Dette bildet er et illustrasjonsfoto, ikke våpenet Matapour brukte.

Foto: MUSEUM VEST / BJØRN WEST MUSEET

Vitner har beskrevet hvordan terrorsiktede Zaniar Matapour (43) satte en svart bag på bakken og plukket opp et automatvåpen før skuddene haglet mot utestedene i Oslo.

Nå får NRK opplyst at det ene våpenet den siktede brukte var en maskinpistol av typen MP40. VG omtalte saken først.

Politiet undersøker en bag etter skytingen i Oslo

Fra denne bagen trakk gjerningspersonen opp et våpen.

Foto: Nadir Alam / NRK

– På den avstanden han skjøt, er dette et ganske presist våpen selv om skuddtakten kan være høy, sier advokat Pål S. Jensen.

Jensen er tidligere polititjenestemann, og jobber mye med saker rundt våpen og jakt.

Tråkket på våpenet

Jensen forteller at det er et ganske vanlig maskinpistol, som også ble brukt av Heimevernet lenge.

– Den ble faset ut da MP5 kom. Dette er våpen som ble liggende igjen i Norge etter tyskerne fra andre verdenskrig, sier han.

NRK har tidligere snakket med en av de som var vitne til masseskytingen i Oslo, og tråkket på våpenet for at siktede ikke skulle få tak i det.

Han var vitne til at en sivil person løp mot gjerningspersonen idet han bytter magasin, og tok en takling på siktede. Han mistet da våpenet.

Les også Vitne: Sto på våpenet til skytteren mens han ble taklet og lagt i bakken

Politiet har sperret av et stort område i Oslo sentrum

Fra andre verdenskrig

MP40 er en tysk maskinpistol fra den andre verdenskrig. Våpenet har et kaliber på 9 millimeter og magasinet rommer 32 patroner. Det kan skyte 500 skudd i minuttet.

Over en million slike våpen ble produsert i første halvdel av 1940-tallet. MP40-en ble brukt i det norske forsvaret etter krigen, og av befal i det norske Heimevernet fram til 1990-tallet. Da ble den avløst med den moderne modellen MP5.

Det er ikke første gang et våpen av denne typen dukker opp i det kriminelle miljøet. I 2017 ble en mann pågrepet i Oslo, og siktet for besittelse av en MP40-maskinpistol og tre pistoler.

Mannen, som tilsto å ha vært i besittelse av våpenet, er også omtalt i en dom fra retten knyttet til miljøet rundt Profetens Ummah og Arfan Bhatti.

Vurderer etterlysning

Tidligere i dag ble det kjent at Oslo-politiet og PST vurderer om de skal etterlyse islamisten Arfan Bhatti internasjonalt, skriver Dagbladet.

Politiets sikkerhetstjeneste og politiet i Oslo mener det har vært kontakt mellom Zaniar Matapour (43) til islamisten Arfan Bhatti. Det får Dagbladet bekreftet fra flere kilder.

Arfan Bhatti

Arfan Bhatti har vært sentral i det norske ekstremistmiljøet i Norge, og støtter sharialover. Bhatti er straffedømt flere ganger, blant annet for trusler, utpressing og vold.

De to skal ikke være nære venner. PST mener Matapour skal den siste tiden ha hatt tilhold i et miljø der Arfan Bhatti blir ansett å være en lederfigur, skriver avisen.

NRK er kjent med at Bhatti skal ha oppholdt seg i Pakistan en periode.

Bhattis advokat John Christian Elden er ikke kjent med en eventuell internasjonal etterlysning.

– Hvis de ønsker kontakt med Bhatti, kan de nå ham når som helst. Han er ikke mistenkt i straffesaken, og mer vet jeg ikke, sier han til NRK.

Oslo-politiets pressevakt ønsker ikke kommentere saken overfor NRK.

Religiøse tekster på Facebook

NRK har tidligere skrevet om at Matapour hadde kontakt med Bhatti.

Tidligere denne måneden la Bhatti la ut flere religiøse sitater om drap på homofile på sin Facebook-profil.

Facebook-profil

Arfan Bhatti la nylig ut flere bilder og tekster på sin Facebook-profil.

Foto: Skjermdump / NRK

– Sitatet er en av hadithene som blir brukt som grunnlag for dødsstraff for homofili i islam, har Sylo Taraku tidligere sagt til NRK.

Taraku er rådgiver i Tankesmien Agenda, og har skrevet en kronikk om temaet i Aftenposten.

Facebook stengte senere Bhattis konto.

Les også Jussekspert mener Bhatti-utspill ikke nødvendigvis er forbudt

Anine Kierulf.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger