NRK Meny
Normal

Dagbladet betalte terrorsiktet

En måned etter at Dagbladet trykket en samtale mellom PST og en av Arfan Bhattis medsiktede i terrorsaken, overførte avisen 6000 kroner til mannens konto.

Faksimile Dagbladet
Foto: NRK

Lydopptaket av telefonsamtalen mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og en av de siktede i terrorsaken, ble gitt til en av Dagbladets reportere, og samtalen ble trykket i sin helhet i Dagbladet i fjor.

En måned etter overførte Dagbladet 6000 kroner til mannens konto, med beskrivelsen "Lønn fra AS Dagbladet", viser dokumentasjon som NRK har fått tilgang til.

Honorar fra Dagbladet
Foto: NRK

28-åringen, som er en av de tre som i Oslo tingrett står tiltalt for å ha planlagt terrorangrep, sier han fikk pengene i forbindelse med lydbåndopptaket, men redaktør i Dagbladet Anne Aasheim hevder de betalte ham for andre saker.

Vi ber ikke om vandelsattest når vi utbetaler tipshonorar, vi gir tipshonorar til alle som tipser oss.

Dagbladet-redaktør Anne Aasheim

- Var dere klar over hvem som kom med disse opplysningene?

- Ja, vi visste hvem det var. Vi har kjent tipserens identitet hele tiden, det har det aldri vært tvil om, sier Aasheim til NRK.

NETT-TV: - Vi ber ikke om vandelsattest

- Bestandig nær kontakt

Anne Aasheim

Anne Aasheim.

Foto: Junge, Heiko, Heiko Junge, Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Under bevisføringen i rettssaken som startet mandag, har aktor avspilt flere opptak som viser tette bånd mellom den samme reporteren fra Dagbladet og hovedtiltalte Arfan Bhatti.

Til tross for dette ser ikke Dagbladets redaktør noen problemer med å la denne reporteren følge terror-rettssaken.

- Det vil bestandig være nær kontakt mellom våre reportere og våre kilder, sånn er det, sier Aasheim.

- Forkastelig

Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold karakteriserer for nære bånd til kriminelle kilder for forkastelig, spesielt når de får betalt.

- I noen helt spesielle situasjoner kan man kanskje måtte gjøre det for å få frem samfunnsviktig informasjon. Hvis ikke, er det forkastelig, sier Kokkvold.

I november i fjor besluttet styret i Norsk Presseforbund å ta inn egne regler i Vær Varsom-plakaten om betalingsjournalistikk. I vedtaket heter det at pressen som hovedregel ikke skal betale kilder eller intervjuobjekter for informasjon.

Vær Varsom-plakaten
Foto: NRK

Også tidligere er Dagbladet blitt anklaget for å ha betalt kriminelle for å få opplysninger. Under Munch-saken hevdet en av de tiltalte at han mottok 5000 kroner fra avisen for opplysninger rundt ranet.

Åpner for betalingsjournalistikk

Formuleringene i Vær Varsom-plakaten legitimerer betalingsjournalistikk, det mener fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk Gunnar Bodahl-Johansen.

- Ved en formulering om at hovedregelen er at man ikke skal betale, innebærer at det er unntak der det er legitimt å betale, dermed har man gitt en åpning for det, sier Bodahl-Johansen.

Paragrafens formulering er ment for å få en kontroll og demme opp mot en utglidning.

- Det at vi gir en konsesjon til betaling i Vær Varsom-plakaten kan dermed føre til at det brer seg til andre områder, avslutter Bodahl.-Johansen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger