Costa Ricas radikale forslag for å redde verden

Representanter og eksperter fra 115 land var i Trondheim forrige uken for å diskutere hvordan vi kan stanse tapet av biologisk mangfold.

Blant dem miljøvernministeren i den lille mellomamerikanske staten Costa Rica. Landet er verdensmester i naturvern. Nesten 28 prosent av Costa Rica er vernet, og landet har som mål å verne hele 60 prosent av sitt landareal.

Miljøminister Carlos Manuel Rodriguez gikk på scenen med et flammende budskap til verden om å skjerpe seg.

• Her kan du se hele talen til Rodriquez.

Han langet ut om at halvparten av verdens miljøministre ikke har peiling på hverken natur eller miljø, og at mange av dem ofte ikke engang har lest avtaletekster eller forskningsrapporter når de møtes på internasjonale konferanser.

Overfor NRK bedyrer han at kritikken ikke var ment mot klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Kritiserer miljøbistand

Rodriguez vifter formanende med arket med huskelisten sin fra scenen. Kritikken rammer avhengighetsforholdet som er skapt mellom nord og sør.

– Det kommer aldri til å monne at rike land sender penger til utviklingsland for å bevare natur. I Costa Rica vil vi beskytte naturen vår, med eller uten internasjonal hjelp, fordi vi vet at det er i vår egen interesse å gjøre dette skikkelig.

Ifølge Rodriguez ødelegger verden 144 ganger så mye natur årlig som det vi verner. Og det er kostbart.

– Det gir økonomisk mening å bevare natur, ingen land har råd til å la være. For hver dollar du putter i naturvern får du åtte dollar igjen, sier miljøministeren til NRK etterpå.

Han tar ikke for hardt i, for ifølge Naturpanelets rapport får man igjen hele ti ganger det man investerer i restaurering av natur.

1 prosent til naturvern

Så kommer miljøministeren i det lille utviklingslandet Costa Rica med et radikalt forslag:

– Alle verdens land bør sette seg som mål om å bruke 1 prosent av sitt nasjonalbudsjett på å bevare naturmangfoldet.

Forslaget betyr et giganthopp for Norges del, dersom regjeringen skulle bestemme seg for å ta det til følge.

I Norge bruker vi 0,23 prosent av statsbudsjettet på naturvern. Skulle vi opp til 1 prosent måtte vi økt budsjettet fra 3,5 til 15,5 milliarder kroner.

– Hvor mye spanderer så Costa Rica på naturvern?

– 0,5 prosent. Men vi skal bli enda bedre og ambisjonen er 1 prosent, svarer Rodriguez, fra landet som har verdensrekord i naturvern.

Tross alt, det lille landet spanderer altså dobbelt så mye som Norge på sin natur.

Tror ikke på prosentsats

– Dersom man bare ser på midler over klima- og miljødepartementets budsjett som går til forvaltning av natur nasjonalt og som har direkte effekt, er estimatet på 3,5 milliarder kroner til naturvern rimelig, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til NRK.

Samtidig presiserer Elvestuen at det kommer an på hvordan man regner. Dersom man inkluderer midler med mer indirekte effekter, midler til internasjonalt samarbeid og til natur som ligger under andre departementer, blir tallet høyere. Departementet opplyser ikke om dette tallet i sitt svar til NRK.

Og hva synes så klima- og miljøministeren om å bruke 1 prosent av nasjonalbudsjettet til naturvern?

Elvestuen synes ikke prosentandelen av nasjonalbudsjettet er den beste målestokken for å måle regjeringens naturverninnsats.

– Budsjettet må vedtas ut fra de resultater vi trenger å oppnå, sier Elvestuen. Det er effektene av tiltak i alle sektorer og alle departementer som gir det mest dekkende bildet av regjeringens samlede innsats for natur, sier Elvestuen.

Jobber med nye mål

Norske miljømyndigheter var vertskap for konferansen i Trondheim, der 115 land var representert. Her delte de kunnskap, testet ut ideer og tenkte sammen om hvordan naturen skal reddes. Sammen gjorde de forarbeidet for miljøtoppmøtet i Kunming i Kina neste år, der det skal settes nye mål for verdens naturmangfold.

Hittil har ingen miljøtoppmøter greid å snu utviklingen der stadig mer natur går tapt. Biomangfoldkonvensjonen fra 1993 satte som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Det gikk ikke. Så ble det satt nye mål i Aichi i Japan, som skulle stanse tapet av biomangfold innen 2020.

Men ett år før vi skal ha snudd utviklingen slo altså Naturpanelets første globale rapport fast at situasjonen er verre enn noen gang. Det er denne dystre kunnskapen; at én million arter står i fare for å bli utryddet, som ligger fremst i hodene hos delegatene i Trondheim.