– Flyet kom samme dag klokken 07.40 og reiste igjen klokken 19.22, sier kommunikasjonsdirektør Ove Narvesen i Avinor til NTB.
Han opplyser også at det var to passasjerer om bord i tillegg til mannskapet, men vet ellers ingenting om flyets opphold eller passasjerenes gjøremål i Norge.
Det var ukeavisen Ny Tid som fredag skrev om landingen på Gardermoen 20. juli i år. Det aktuelle flyet er ett av flere som er beskrevet i amerikansk presse i forbindelse med CIAs transporter av fanger til den amerikanske Guantanamo-basen på Cuba og til tredjeland der fanger skal ha blitt torturert.
Saken er de siste dagene kommet på dagsordenen i flere europeiske land og er gjenstand for betydelig oppmerksomhet.
Flyet har kjennetegnet «N50BH» og eies av selskapet Crystal Jet Aviation med adresse i byen Albany i staten New York. Det samme flyet er nå gjenstand for gransking i Sverige, der flyet skal ha landet flere steder de siste årene.
UD-møte
Utenriksdepartementet skulle onsdag ettermiddag i møte med USAs ambassade for å få avklart omstendigheter rundt flyets landing på Gardermoen i sommer da det angivelig skulle ha vært på oppdrag for CIA.
Pressetalskvinne i utenriksdepartementet, Anne Lene Dale Sandsten. (Foto: Erik Johansen/Scanix)
– Vi skal spørre om omstendighetene rundt landingen, sier Utenriksdepartementets pressetalskvinne Anne Lene Dale Sandsten til NTB.
– Hvis det har vært en offisiell transport, bør de jo vite noe om det, svarer hun på spørsmål om ambassaden har kunnskap om landingen.
Dale Sandsten sier at man fra UDs side ikke har noen grunn til å tro at noe er galt.
– Men det er jo en viss medieinteresse, tilføyer hun om bakgrunnen for møtet.
Hun viser også til at UD tidligere i år tok opp en tilsvarende sak etter at det meldt om en lignende amerikansk mellomlanding på Sola ved Stavanger 1. juni.
– Da opplyste amerikanerne at det ikke hadde vært fanger om bord, sier hun.
Ingen passasjeropplysninger
Informasjonsdirektør Robert Haast i Luftfartstilsynet opplyser at man ikke vet hvem som var om bord i flyet 20. juli. Slik reglene er, er det mulig at man skulle vært informert om dette.
– Hvis det er en statsflyging, skal Luftfartstilsynet informeres om hvem som er om bord. Det er ikke skjedd i dette tilfellet, sier Haast til NTB.
– Hvis et sivilt selskap utfører et oppdrag for regjeringen i et land, for eksempel transport av et statsoverhode, kommer informasjon om hvem som er om bord, til Luftfartstilsynet via søknad til Utenriksdepartementet.
– Hvis et sivilt flyselskap gjør oppdrag for politi eller etterretningstjeneste, vurderes det fra sak til sak. Men det vil i de fleste tilfeller betraktes som statsflyging, sier Haast.