Vil redusere gjelden med seks milliarder for å redde Norske Skog

Fabrikkene er lønnsomme, men selskapet vakler under et berg av gjeld. I flere måneder har kreditorene kranglet om hvem som skal ta tapene. Nå har den ferske styrelederen i Norske Skog, Christen Sveaas, et nytt forslag til løsning.

Christen Sveaas etter at han ble valgt til ny styreleder i Norske Skog under en ekstraordinær genera

Christen Sveaas etter at han ble valgt til ny styreleder i Norske Skog under en ekstraordinær generalforsamling i selskapet torsdag ettermiddag.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Vi har brukt tid på å sette oss inn i situasjonen, den er komplisert og med mange interesser. Styrets ambisjon er å sikre at bedriften overlever, sa Sveaas i det han åpnet pressekonferansen mandag.

Løsningen innebærer at flere av kreditorene kutter gjelda i bytte mot eierandeler (aksjer) i det refinansierte selskapet. Målet er å redusere gjelden fra ni til tre milliarder kroner.

– I dette forslaget blir det litt til alle. Ikke alle kommer til å bli helt fornøyd, men slik vil vi også kunne sikre fremtiden til selskapet.

Sikrede kreditorer får 94 prosent, mens usikrede kreditorer får fire prosent. De nåværende aksjonærene får to prosent.

– Dette er en god løsning for alle, alternativene hadde vært verre.

Kreditorene vil nå ha to uker på seg til å vurdere forslaget.

– Hva skjer om de sier nei?

– Om de usikre kreditorene sier nei er det over for allmennaksjeselskapet (ASA) sin del. Da vil de pantesikrede kreditorene kunne ta over den operative driften.

Lars Sperre er konsernsjef I Norske Skog ASA

ØYNER HÅP: Konsernsjef Lars Sperre i Norske Skog tror det er mulig å få til en løsning for selskapets gjeldsproblemer.

Foto: Norske Skog

Konsernsjef i Norske Skog, Lars Sperre, sa tidligere i dag til NTB at han håper forslaget blir godkjent.

– Samtidig går driften ved våre fabrikker for fullt, og jeg er glad for at vi fortsetter å levere kvalitetsprodukter til våre kunder gjennom den krevende rekapitaliseringsprosessen, sa Sperre.

Turbulent tid for Norske Skog

Det har vært noen begivenhetsrike uker for både styre, aksjonærer, kreditorer og ansatte i det tradisjonsrike papirselskapet. Selskapet har slitt med høy gjeld i flere år og dette har gjort det vanskelig for ledelsen å modernisere selskapet. Men kreditorene har slitt med å bli enige seg imellom hvordan gjeldsproblemet skal løses.

Norske Skog, Skogn

LØNNSOMME: Norske Skogs fabrikk på Skogn i Trøndelag går sammen med de andre fabrikkene i pluss. Det er gjelden i morselskapet som er problemet.

Foto: TARIQ ALISUBH / NRK LUFTFOTO

Under en ekstraordinær generalforsamling 24. august ble finansmannen Christen Sveaas valgt til ny styreleder i morselskapet Norske Skog ASA.

Sveaas startet umiddelbart jobben med å utarbeide en finansiell redningsplan for selskapet. Men før han og resten av styret kom så langt, varslet en gruppe pantsikrede kreditorer at de ville benytte seg av retten til å ta kontroll over pantet, altså fabrikkene. De varslet også at tidligere konsernsjef Sven Ombudstvedt ville bli satt inn som styreleder i datterselskapet Norske Skog AS.

Kreditorene har enn så lenge ikke formelt tiltrådt pantet. Fabrikkene er dermed fortsatt under morselskapets kontroll.

– Det som ligger i kortene nå, er at långiverne ønsker å drive
selskapet og fabrikkene, sa Ombudstvedt til Dagens Næringsliv i forrige uke.

Kompliserte forhandlinger

Norske Skog hardde ved utgangen av juni i år rundt 6,6 mrd. kroner i rentebærende gjeld. Gjelden består av flere store og små lån med ulik rente og forfallsdato. Hvert lån har forskjellige eiere, og lånene har ulik grad har pantesikkerhet. Ved en konkurs vil altså noen kreditorer få betalt, mens andre i beste fall kan håpe på smuler.

Forhandlingene har handlet om hvem som skal ta tap, hvor store tap de skal ta, hvor mye deler av gjelda som skal erstattes av ny gjeld (med ny rente og ny løpetid) og hvor stor eierandel ulike kreditorer skal få i bytte mot å kutte gjelda. Forskjellig grad av pantesikkerhet gjør at ulike kreditorer har ulike «trusler» og «mottrusler» å komme med i gjeldsforhandlingene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger