Camilla Stoltenberg om krisen: Tror vi må leve med tiltak i minst 18 måneder

– Det vi gjør nå, er å prøve å slå smitten ned så godt vi kan. Får man det til raskt, vil fortsatt en høy andel av befolkningen ikke være immune. Da er det høy risiko for at smitten blusser opp igjen hvis man slakker på tiltakene, sier Stoltenberg.

Folkehelsedirektøren har selv hjemmekarantene. NRK intervjuer henne derfor på telefon.

I dette intervjuet skisserer Stoltenberg hvordan myndighetene skal forsøke å gjenåpne Norge, samtidig som smitten holdes nede:

• Det jobbes med en drastisk økning i kapasiteten for testing og smittesporing
• Et arbeid er i gang med digital automatisert smittesporing via mobiltelefon, der det jobbes med lovhjemler
• Norge skal ikke lenger bremse viruset, men forsøke å slå det ned. Norge snudde etter nye beregninger over behov for sykesenger som britiske forskere publiserte i forrige uke

I praksis betyr dette at Norge mest sannsynlig vil måtte leve med trusselen fra koronaviruset til det foreligger vaksine eller effektiv behandling. Det kan ta 18 måneder, eller lenger.

– De mest optimistiske anslagene for en vaksine er ett og et halvt år. Det kan ta lengre tid, og det kan også tenkes at man ikke får vaksiner, sier Stoltenberg.

• Prioriteringsliste: Slik skal helsetjenesten sikre nok kapasitet til koronakrisen

Planlegger drastisk økning i testing og smittesporing

I går varslet regjeringen at Norge vil ha stengte skoler og barnehager frem til 13. april. Nedstengningen har allerede fått enorme økonomiske konsekvenser. Norge har ikke hatt større registrert arbeidsledighet siden 1930-tallet.

Men et nedstengt samfunn kan ikke fungere lenge, sier folkehelsedirektøren. Om vi greier å slå smitten ned til et håndterbart nivå, er neste skritt å øke testkapasiteten betraktelig.

– Alle land ser nå etter måter å teste alle på, og gjerne flere ganger. Dette er ikke løst. Spørsmålet er hvordan man kan avlaste kommunene. Men så er det også spørsmål om vi har nok laboratoriekapasitet og kjemikalier som er nødvendig for å gjøre testene, og om alternative tester er gode nok og tilgjengelige.

• Vil du ha siste nytt om koronakrisen i din innboks? Meld deg på NRKs nyhetsbrev

Smittesporing via mobilen

Flere land har allerede utviklet egne mobilapper som sporer innbyggernes lokasjon over tid, og fanger opp hvilke andre personer man har vært fysisk i nærheten av. Dersom en person blir smittet, kan teknologien dermed sørge for en nærmest automatisk smittesporing. Alle som har oppholdt seg i nærheten siden personen ble smittsom, får varsel via mobilen om å gå i karantene, og å teste seg.

Dette jobber Folkehelseinstituttet allerede med å utvikle. Teknologien har betydelige personvernutfordringer. Det er også spørsmål om den digitale sporingen skal hjemles i lov.

– Det jobbes med det juridiske.

– Det er et system der man skal ha strenge krav til personvern. Det er et godt samarbeid med Datatilsynet, men det gjenstår en del praktiske problemer. Dersom teknologien ikke klarer å skille de som er på én meters avstand fra de som er på ti meters avstand, så blir det vanskelig.

Målet for den digitale smittesporingen er å registrere alle som har vært nærmere en smittet enn to meter. Men det er altså usikkert om posisjoneringsteknologien er presis nok til å kunne registrere avstand så nøyaktig.

• Få full oversikt over koronasituasjonen her

Britiske forskere endret Norges strategi

Stoltenberg bekrefter at en forskningsrapport fra Imperial College i London har hatt stor betydning for Norges endrede strategi om å slå viruset ned.

Årsaken er at de britiske forskerne anslo at «bremse»-strategien som Storbritannia fulgte inntil for få dager siden, risikerte å sende åtte ganger flere pasienter inn i det britiske helsevesenet enn det er kapasitet til.

Rapporten brukte nye tall fra Kina og Italia for å beregne hvor stor andel av de smittede som må legges inn for behandling på sykehus. Det viser seg å være langt flere enn mange europeiske land til nå har lagt til grunn.

I rapporten skriver en av Storbritannias fremste epidemiologer, professoren Neil Ferguson, at å «undertrykke» viruset er den eneste mulige strategi for å unngå overbelastning av helsetjenesten. Strategien krever så omfattende sosiale distanseringstiltak at det såkalte reproduksjonstallet for viruset blir lavere enn 1.

Men Ferguson skriver også at strategien har enorme kostnader, og vil måtte videreføres i en eller annen form frem til en vaksine blir mulig.

– Jeg tror det var en kombinasjon av ny informasjon om høy sykelighet og sykehusbelastning, og at det ble skissert et annet alternativ – altså å «undertrykke» viruset, eller å slå det ned og holde det nede over tid, som endret tankesettet hos mange. Det er gjort erfaringer i Kina, Sør-Korea og Singapore som gjør at mange tenker man kan lykkes med den strategien, sier Stoltenberg.

– Er vi da i en situasjon der vi må ha inngripende tiltak i 18 måneder?

– Det er en politisk vurdering mer enn en smittevernsvurdering. Men det kommer ikke til å gå med like inngripende tiltak som nå i lang tid. Man skader samfunnet så mye at man kan forårsake mer helseskade enn helsegevinst.

Kan åpne opp

Folkehelsedirektøren sier det nå jobbes med å utvikle løsninger som kan gjøre at Norge åpnes mer igjen, samtidig som vi holder smitten under kontroll. Ingenting er endelig avgjort, for dette er aldri prøvd før. Andre land arbeider med det samme.

– Vi må få på plass måter å håndtere smitten på som er mindre skadelig, billigere og mer effektiv mens vi venter på vaksiner. Da blir testing, digital overvåking, isolasjon og karantene virkemidlene som gjenstår, sier Stoltenberg.

– Disse virkemidlene brukte vi også frem til 12. mars, men dette vil kreve et helt annet omfang. Vi må digitalisere og automatisere smittesporingen slik at det overhodet blir håndterbart, men da også vesentlig mer skånsomt enn i dag.