NRK Meny
Normal

Melder om økt byråkrati i politiet etter 22. juli

Politiet opplever mer detaljstyring enn tidligere, stikk i strid med hva politikerne lovet etter 22. juli.

Marit Fostervold

De nye kravene kommer oppå de gamle, forteller konstituert politimester Marit Fostervold Johansen i Sør-Trøndelag politidistrikt.

Foto: Ella Berit Strugstad Mathisen / NRK

I 22. juli-kommisjonens rapport fikk Justisdepartementet kritikk for å drive for sterk detalj- og målstyring av politiets arbeid.

Men ledere i politiet bruker mer tid enn noen gang på rapportering og administrasjon, forteller flere polititopper til NRK.

– Vi har forståelse for at det er behov for å kontrollere politiet i større grad etter kritikken som kom i 22. juli-kommisjonens rapport. Med det som utgangspunkt har antall målekriterier økt i politiet. Det har mer enn doblet seg, sier Marit Fostervold Johansen, konsituert politimester i Sør-Trøndelag.

22. juli-kommisjonen pekte i sin rapport på at politet har for mange detaljerte mål og at Justisdepartementet har unødvendig mye fokus på detaljer ved virkomsomheten.

Politidistriktene har etter 22. juli fått flere nye målekriterier, mange av dem fornuftige, ifølge Johansen. Men problemet er at de nye kravene kommer på toppen av de gamle.

– En del av de gamle målekriteriene eksisterer fortsatt og skulle vært forbedret, vært mer tilpasset det moderne samfunnet og den samfunnsutviklingen vi har i dag, mener politimesteren i Sør-Trøndelag.

– Frustrerende

Gunnar Fløystad

Gunnar Fløystad er blant lederne som bruker mye tid på rapportering.

Foto: Eva Cathrine Berget / NRK

Gunnar Fløystad, leder i Hordaland politidistrikt, bruker også mye tid på rapportering.

– For mye tid går til rapportering. Når vi ikke klarer å ha en effektiv ledelse fordi vi er pålagt å rapportere og følge opp administrative systemer som ikke alltid er like gode, så sier det seg selv at det er ganske frustrerende. Man strekker ikke til helt i det daglige, sier Fløystad.

– Snakker vi om unødvendig rapportering?

– Nå drives det veldig mye utredningsarbeid og gjøres mange vurderinger av politets arbeid. Det må vi tåle. Jeg tenker vi kommer styrket ut av det til slutt, men akkurat nå er det veldig mye for mange, sier han.

Hva går det utover?

– For ledere går det utover ledelse og styring av virksomheten, kort og godt.

Fungerer rapportene og målstyringen etter hensikten?

– Det er vanskelig å si at det fungerer etter hensikten, når vi fortsatt har stort sett de samme målene vi rapporterer på, og det er alt for mange mål. Det er lite overordnede mål vi kan styre etter, det er mer konkrete enkeltmål som gjør det vanskelig å drive en overordnet styring, sier Fløystad.

– Legg ned POD

Per Sandberg

Per Sandberg mener Politidirektoratet må legges ned.

Foto: Åserud, Lise / NTB SCANPIX
Vidar Refvik

Assisterende politidirektør i Politidirektoratet, Vidar Refvik.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– På lang sikt bør man legge ned Politidirektoratet. På kort sikt bør politiet få jobbe etter de forutsetninger de er tillagt; nemlig å bekjempe og forebygge kriminalitet, sier Per Sandberg, finanspolitisk talsmann i Frp.

Sandberg mener politidistriktene ikke har noe handlingsrom i det hele tatt, og at de har for mange oppgaver som fjerner politiarbeid fra offentligheten.

– Vi har dårlig politidekning fra før, da er det helt meningsløst at politet skal drive med papirflytting og skrive rapporter, mener Sandberg.

Assisterende politidirektør i Politidirektoratet, Vidar Refvik, sier han forstår frustrasjonen, men at rapporteringen og målstyringen de pålegger distriktene er nødvendig.

– Vi er bare nødt til å sikre oss at beredskapsområdet blir håndtert på en skikkelig måte, men noe mer detaljstyring fra politisk nivå har vi vel ikke hatt, sier han.

System laget før IT-alderen

Marit Fostervold Johansen mener målesystemet er for gammelt.

– Det målesystemet vi har i dag er lagt opp slik at det i utgangspunktet er et forsøk på å effektivisere offentlig sektor, og det målesystemet er et gammelt system før IT-alderens tid. Når det ikke endrer seg i kontakt med utviklingen, så blir det vanskelig å prioritere og samtidig ha riktig fokus, sier Marit Fostervold Johansen.

Da Politidirektoratet ble opprettet, var det for å sikre en sterk faglig ledelse og etat, og for å innføre et tydelig skille mellom den faglige og politiske delen av politet. Slik har det ikke gått, mener kritikere som Sandberg.

– Det skal bli bedre

Fra politisk ledelse i Justisdepartementet er det stilt færre mål enn tidligere til hva politiet skal rapportere, forsikrer justisminister Grete Faremo (Ap).


– Det ver viktig for oss å få et bilde av hvordan de 13 milliardene i året til politiet brukes. Jeg har stilt opp færre mål, men ønsker rapportering på resultatene av investeringene, sier justisminister Faremo.

Skal rapporteringen bli mindre detaljert?

– Vi ønsker å bidra til det.

Men politimestrene sier de må rapportere flere mål og mer detaljert nå enn tidligere?

– Politidirektoratet har i dag sagt at det ikke er stilt flere krav om mer rapportering fra politisk ledelse. Men politimestrene oppfatter situasjonen annerledes og jeg tror dette viser at det er endringsprosesser på gang. Dessverre tar endringer tid. Jeg kan bare understreke at i fra min side så er jeg utålmodig etter å få resultater av at vi har stilt opp færre mål, avslutter Faremo. Hun tror det kun er tidsspørsmål før politidistriktene ser resultater av endret politikk.

22. juli-kommisjonen skrev følgende:

«Kommisjonen stiller spørsmål ved om den politiske ledelsen i JD har engasjert seg for sterkt i detaljer ved virksomheten og for lite i de lange linjer. (...) Det er manglende samsvar mellom mål, prioriteringer, ressurser og oppgaver. Det er svært mange mål, men få knyttet til politiets operative virksomhet. Vi har sett at det er færrest på jobb når oppdragsmengden er størst. Kommisjonen har møtt en politietat som selv har pekt på utfordringer, men som i for liten grad har arbeidet med å ta styringen over det de kan styre på sitt eget organisatoriske nivå.»

Da referatene fra intervjuene med 22. juli-kommisjonen ble offentliggjort var problemene med politisk detaljstyring noe av det politilederne trakk fram som en av de største utfordringene.

Referatene forteller om detaljstyring og interne krangler i Justisdepartementet og liten interesse for tiltak som ikke ga politisk gevinst.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger