Fagforeningene i busskonflikten mener arbeidsgiverne later som om busselskapene rammes hardere av koronapandemien enn de faktisk gjør.
- LES:
KRITISK: Medlem av arbeidsutvalget i Fagforbundet, Stein Gulbrandsen, mener NHO overdriver konsekvensene av koronapandemien for busselskapene.
Foto: Terje Pedersen / NTB– Det er et inntektstap, men anbudssystemet gjør at det ikke er arbeidsgivernes problem. Det er fylkeskommunens problem, sier Stein Gulbrandsen i Fagforbundet til NRK.
Han mener arbeidsgiverne feilaktig bruker koronapandemien som argument for å unngå å komme bussjåførene i møte på lønn.
Han viser til at de fleste busselskapene får betalt av fylkeskommunene for å kjøre rutene. Selve billettinntektene er det fylkeskommunene som får. Når billettinntektene svikter, er det dermed fylkeskommunene som merker det, ikke selskapene, mener han.
– Å late som om fylkeskommunens problem er deres problem... vi vet hvordan dette er, alle sammen, sier Gulbrandsen oppgitt.
Stor avstand mellom partene
Det er ikke til å stikke under stol at partene står langt fra hverandre når det gjelder lønn. I forkant av lønnsoppgjøret ble det reist krav om minst 40.000 kroner i året i lønnsøkning.
Bakgrunnen for kravet er en tekst fra oppgjøret i 2004. Der er partene enige å jobbe for at bussjåførene skal få en lønn «mer på linje» med en gjennomsnittlig industriarbeider. Den er på 496.200 kroner, mens en gjennomsnittlig bussjåførlønn er på 452.000 kroner, ifølge Teknisk Beregningsutvalg.
– Det vi opplever er at de bruker pandemien til å løpe fra dette. For våre medlemmer oppleves dette som ikke å bli respektert som godt kvalifisert arbeidskraft, sier Gulbrandsen.
Etter det NRK får opplyst var arbeidsgiverne mer interessert i å snakke om tillegg av størrelsen 4.000-6.000 kroner.
Står fast ved at korona rammer busselskapene
Administrerende direktør i NHO Transport, Jon Stordrange, mener fagforeningene tar feil hvis de tror at busselskapene ikke rammes av korona.
SLÅR TILBAKE: Administrerende direktør Jon Stordrange i NHO Transport mener fagforeningene ikke har skjønt hvordan selskapene rammes av koronapandemien.
Foto: Kjartan Rørslett / NRK– Når fylkeskommunene taper billettinntekter, må de redusere kostnadene. Da ber de oss om å redusere rutetilbudene, sier Stordrange til NRK.
Staten har så langt gitt fylkeskommunene drøyt 3 milliarder kroner i kompensasjon for tapte billettinntekter. Stordrange mener det er urealistisk å tro at fylkeskommunene vil få erstattet hele inntektstapet framover.
– Vi har allerede fått beskjed av fem fylkeskommuner at de skal begynne å kutte ruter, sier han.
Færre ruter kjørt betyr mindre penger i kassen for selskapene. I tillegg finnes det selskaper som ikke får offentlig støtte men som lever av billettinntekter alene. Et eksempel er ekspressbussene.
– Disse har det virkelig tøft om dagen, sier Stordrange.
Når det gjelder avtalen fra 2004 om å løfte bussjåførene opp mot industriarbeiderlønnen, mener han det har skjedd mye på 16 år som gjør det vanskelig å følge opp «løftet». Stordrange viser til at det siden 2004 er blitt nesten 20.000 færre industriarbeidere i Norge.
– Det er jobber som har blitt automatisert bort eller som har forsvunnet til utlandet, altså de med lavest lønn. Dermed har man fått en kraftig økning i gjennomsnittslønna i industrien som er det umulig for andre å holde følge med, sier Stordrange.
