Like etter bomba i regjeringskvartalet hadde eksploderte 22. juli klokka 15.25 kunne ein høyra NRK rapportera direkte på radioen frå den framleis kaotiske situasjonen:
«...vitne seier det skal ha knust glas fleire kvartal unna, og for berre nokre minutt sidan køyrde det forbi ein vanleg sporvegsbuss, der inne sat det skadde menneske som blei frakta vekk frå området.»
Bussrute 37 fekk ei viktig rolle
Denne vanlege sporvegsbussen var buss nummer 37, ei av Oslos travlaste bussrute på veg mot Nydalen.
Det var bussjåfør Veseljko Bajić som gjorde at nett denne ruta fekk ei svært viktig rolle i å hjelpa skadde personar som hadde blitt råka av terroren i Regjeringskvartalet.
– Det kom ambulansepersonell bort til meg å spurte om eg kunne køyra skadde til legevakta. Eg svarte absolutt. Det ville kven som helst gjort i ein slik situasjon, seier bussjåføren til NRK.no.
– Såg ut som ei krigssone
Dermed kom det blodige menneske inn i bussen ein etter ein. Bajić opplevde situasjonen som svært uroleg:
– Eg tenkte det var noko tragisk som hadde skjedd. Det såg ut som ei krigssone, seier han.
Likevel køyrde han bussen roleg av stad etter ambulansepersonell hadde fått dei skadde i bussen.
– Alt eg tenkte på under køyreturen var dei som sat i bussen. Om dei ville klara seg eller ikkje, seier Bajić.
Ei av dei som blei frakta med buss nummer 37 var Line Nersnæs som hadde fått ei 20 cm lang tresplint i hovudet.
Ho er svært takksam for den jobben Bajić gjorde for ho og dei andre skadde:
– For alt me veit var dette nok til å gjera i alle fall mine skader mindre, seier Nersnæs som har blitt utskriven etter bomba gjekk av utanfor kontoret hennar.
– Berre menneskeleg
Også ved legevakta får den sindige bussjåføren ros for å ha haldt roen og for å ha fått frakta dei skadde trygt fram:
– Me er veldig imponert over innsatsen til bussjåføren. Det er det me ser i slike situasjonar. Alle dei som er involverte yter det dei skal og meir til, seier Knut Melhuus som er sjef ved Skadelegevakten Oslo Universitetssykehus.
Hovudpersonen sjølv meiner det han gjorde ikkje var meir enn det ein kan forventa i ein slik situasjon:
– Eg trur alle som hadde vore i den same situasjonen ville ha hjelpt til. Det er berre menneskeleg, seier Bajic.