Budkrig på importkjøtt: Varsler prishopp

Det er voldsom pågang etter importkjøtt. Interessen for kjøttauksjoner har aldri vært større. Det skyldes tomme, norske fryselagre.

Nyslaktede griser henges opp i HØST matverksted.

GRISETID: Snart er det høytid for gris. Norske forbrukere har høyest betalingsvillighet for norsk kjøtt. Mye av det importerte kjøttet ender i ferdigmat og storkjøkken.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Det var mange importører som flesket til på kjøttauksjonen i oktober og november.

Blant de ivrigste i årets største auksjon var Noridane, kjøttsamvirket Norturas datterselskap.

– Pågangen i auksjonsrundene for importert kjøtt var unormalt stor og prisene langt høyere enn tidligere, sier Jørn Rolfsen, direktør i Landbruksdirektoratet.

Det er direktoratet som har ansvar for å fordele importkvoter på landbruksprodukter.

Jørn Rolfsen, direktør Landbruksdirektoratet på sitt kontor

RIFT OM KVOTER: Direktøren i Landbruksdirektoratet, Jørn Rolfsen, sier kjøttmarkedet fortsatt er i ubalanse etter covid-19.

Foto: Artur do Carmo / NRK

Det kom inn hele 11 652 individuelle bud i den tre dager lange auksjonsrunden, 119 virksomheter deltok og 46 importkvoter ble fordelt.

Direktøren tar oss med til et lite kontor i Landbruksdirektoratet, for å vise hvor auksjonene avholdes.

Landbruksdirektoratet, lederen av Kvoteteamet

AUKSJONSSJEF: Lederen i auksjonsteamet, Helene Isaksen, holder kontroll på bud og kjøperne.

Foto: / NRK

To personer på det lille kontoret tar imot og administrerer bud som kommer inn elektronisk.

Kjøttet som auksjoneres er kvoter med lav eller ingen toll. For den som er betalingsdyktig, er det er mulig å gjøre et kjøttkupp.

Underdekning av norsk kjøtt

– De overraskende høye prisene kan henge sammen med pandemien. Og det viser at det er underdekning i norsk produksjon, sier Rolfsen.

Slakt av storfe på Fatland slakteri på Furuset i Oslo

STORFE: Etterspørselen etter storfe er større enn norske bønder klarer å produsere. Mindre grensehandel og mindre reising har økt etterspørselen.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Direktoratet mener den store interessen for auksjonene viser en forventning om at norsk kjøttproduksjon ikke vil dekke markedsbehovet neste år.

– Prognosene fremover er usikre. Noen tenker det blir normalisert. Kanskje grensehandelen øker, men det er usikkert, sier Rolfsen.

– Sier dette noe om kjøttprisene ut til forbruker fremover?

– Hvis man ser internasjonalt, har prisene skutt i været. Innsatsfaktorene øker.
Råvareprisene har doblet seg. Det kan være et prisbilde som er på vei oppover, sier Rolfsen.

Nortura tror på økt grensehandel

I sin analyse spår Nortura mindre etterspørsel etter kjøtt neste år. Det er de som er regulator i markedet. Deres anbefalinger er med å styre hvor store importkvotene blir.

– Vi tror etterspørselen etter kjøtt normaliseres neste år, sier Ole Nikolai Skulberg, direktør i Nortura totalmarked.

Skulberg mener det er brukbar balanse i kjøttmarkedet per i dag, selv om kjøttlagrene er tomme og importen øker.

Ole Nikolai Skulberg, direktør Nortura totalmarked

MARKEDSREGULATOR: Direktøren for Nortura totalmarked, Ole Nikolai Skulberg, tror etterspørselen etter kjøtt vil falle neste år.

Foto: Trond A. Stenersen / NRK

For få år siden slet Nortura med overfylte fryselagre, og overproduksjon av blant annet svin og lam. Nå er situasjonen motsatt.

– Ja, det er veldig lite på lager. Det norske kjøttet går direkte ut for salg, sier Skulberg. Analysene til Nortura legger til grunn en nedgang i etterspørselen på 10 prosent neste år.

Men direktoratet mener kjøttsamvirkets analyse neppe slår til.

– Man må spise veldig mye mindre kjøtt hvis etterspørselen skal ned 10 prosent, sier direktør Rolfsen i direktoratet.

Tysk, finsk og britisk ribbe

I desember kommer en kvote på 50.000 kilo britisk ribbe til Norge. Det er første gang britisk ribbe selges i Norge.

Mye importert kjøtt går til storkjøkken og foredlingsbedrifter. Men noe ender også i butikkene.

Ribbe med rødkål

BRITISK RIBBE: 50.000 kilo britisk ribbe vil ende på norske tallerkener i desember. Kvoten er satt etter bilaterale forhandlinger med Storbritannia.

Foto: Fra «Kvelden før kvelden» / NRK

Hos Rema 1000 vil de selge ribbe fra utlandet i år.

For ribbe tar vi inn så mye norsk som er mulig å oppdrive. Men i år som i fjor er det åpnet for noe import. Rett og slett fordi det er for lite råvare i Norge til å dekke etterspørselen. For å ha mer enn nok ribbe til alle, vil vi få inn noe fra Finland og Tyskland. Det skriver Hanne Knudsen, leder for Kommunikasjon i Rema 1000, til NRK i en e-post.

Hanne Knudsen, kommunikasjonssjef i Telenor

KJØPER KJØTT FRA BOTSWANA: Rema 1000 merker knapphet på norske kjøttvarer. Da er løsningen biff fra Botswana og ribbe fra Finland.

Foto: Telenor Group

Også kjøtt fra Botswana er å finne hos Rema 1000, gjennom lavprismerket Prima.

– I disse produktene fra Nortura har vi alltid først og fremst kjøtt fra Norge. Men vi har supplert med råvarer fra Botswana, når det er mangel her hjemme. Dette har vært situasjonen i 2020 og 2021 som følge av pandemien, skriver Knudsen.

Prishopp for småbedrifter

Selv om butikkene har hatt mer enn nok kjøtt, har mindre kjøttbedrifter utenfor samvirket, merket knapphet i kjøttmarkedet under pandemien.

I fjor ble en rekke bedrifter rammet av råvaremangel. Flere mindre foredlingsbedrifter fikk ikke kjøttet de trengte.

Glacio sitt fryselager Rakkestad

TOMME FRYSELAGRE: Det er ikke mange skrotter på lager i disse dager.

Foto: Christian Solberg

Og selv om dagligvarekjedene ikke betaler merkbart mer for kjøttet, må engosbedrifter betale mer enn tidligere. Det er Nortura som har forsyningsplikt, og som setter prisen til engrosbedriftene.

Fra februar øker Nortura prisen til engrosbedriftene med 7,7 prosent på gris. I 2021 økte prisen 4,5 prosent.

Prishoppet på storfe blir 7,0 prosent fra februar neste år, mens den var 5,1 prosent inneværende år. For lam er planlagt engrospris opp 7,6 prosent fra februar.

Dette skaper utfordringer for mindre foredlingsbedrifter.

Markedssjef i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Endre Myh, mener prisen ut til forbruker bør opp mer enn 7 prosent:

Prisøkningen må nesten sies å være historisk høy og gir bøndene en nødvendig inntektsvekst. Økningen må i verdikjeden flyttes til neste ledd, helt til forbruker. Og prisoppgangen må bli høyere enn de ca. 7 prosentene, for det er ikke prisøkning på alt fra slaktet, eksempelvis bein.

SISTE NYTT

Siste meldinger