Sylvia Brustad ble sittende med svarteper og måtte gå av som nærings- og handelsminister etter bråket som fulgte med statens investeringer i Røkke-selskapet Aker Solutions.
Sylvia Brustad sier at hun og Kjell Inge Røkke i dag har skværet opp etter bråket rundt statens investeringer i Aker Solutions.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIXStaten ble av analytikere beskyldt for å betale milliarder for søppel som Røkke ønsket å kvitte seg med, og Brustad ble sitert på at hun var forbannet.
Ordene måtte hun i ettertid spise i seg, etter at en uforsonlig Røkke nektet å gi seg.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Har aldri opplevd maken
I dag angrer Brustad på at hun gikk så hardt ut. Hun sier at alt hun gjorde i saken skjedde i nært samspill med statsministerens kontor og Karl Eirik Schjøtt Pedersen ( i dag statsråd ved SMK).
– Det viste seg at det juridiske i saken var omdiskutert, og det viste seg også at det var en del informasjon jeg ikke hadde som jeg burde ha fått, sier Brustad.
Etter at den tidligere næringsministeren gikk ut offentlig og sa hun var forbannet, viste det seg at det var Røkke som med «sylskarp jus» hadde retten på sin side.
Hun sier at det at hun gikk så hardt ut også må forstås ut fra det sterke presset fra presse og opposisjonen.
– Jeg har aldri opplevd maken, sier Brustad i Politisk kvarter.
LES OGSÅ:
– Dårlig gjort av Trond Giske
Etter at Brustad trakk seg som næringsminister sluttet hennes etterfølger Trond Giske etter kort tid fred med Kjell Inge Røkke på et hemmelig møte i Shanghai.
Nærings- og handelsminister Trond Giske burde ringt før han røkte fredspipe med Røkke, mener Sylvia Brustad.
Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpixBrustad synes lite om å få vite hva Giske gjorde i pressen.
– Jeg synes det rett og slett var dårlig gjort av Trond Giske. Han kunne først og fremst informert meg om hva han gjorde, slik at jeg slapp å bli informert via TV og radio, sier Brustad.
LES OGSÅ:
Men historien om Sylvia Brustads politiske liv er også historien om små, søndagsåpne matbutikker.
Tidligere Ap-statsråd og stortingsrepresentant Sylvia Brustad følte seg sviktet av daværende statsminister Thorbjørn Jagland da hun alene måtte forsvare «Brustadbua».
I mai 1997 kom loven som forbyr søndagsåpne matbutikker som er større enn 100 kvadratmeter. Lovforslaget ble fremmet av Sylvia Brustad, som den gang var barne- og familieminister med ansvar også for forbrukersaker.
– Feil navn på Brustadbua
Butikkene ble raskt døpt «Brustadbua» – noe Brustad selv mener er dypt urettferdig.
I den ferske boka «I partiets tjeneste», som er ført i pennen av Dagbladets journalist Stein Aabø, sier Brustad at reglene for søndagsåpne butikker ble utformet etter hardt press fra LO.
Derfor ville et mer rettferdig navn ha vært Jaglandbua (etter daværende statsminister Thorbjørn Jagland), Hågensenbua (etter daværende LO-leder Yngve Hågensen), eller Arntzen-bua etter Handel og Kontor-leder Sture Arntzen.
Jagland-kritikk
Brustad er på flere punkter kritisk til sin regjeringssjef Jagland.
SKUFFET: Sylvia Brustad var skuffet over sjefen Thorbjørn Jagland da han ikke gikk ut og forsvarte forslaget som forbød søndagsåpne butikker – et forslag som endte med uttrykket «Brustadbua». Dette arkivbildet er fra 1998.
Foto: Holm, Morten / NTB scanpixHun forteller at LO-toppene i et internt møte slaktet departementets første utkast til regulering av søndagsåpne butikker – mens Ap-leder og statsminister Jagland satt taus og hørte på.
«Jeg opplevde det som svært ubehagelig. Thorbjørn sa ikke så mye for å forsvare forslaget vårt. Jeg følte jeg sto svært alene», sier hun i boka.
Også etter at forslaget var blitt lagt fram, kritisert og til dels latterliggjort, følte Brustad at hun ble stående alene når lovforslaget skulle forsvares.
Til dette sier hun:
«Jeg følte meg som i et revehi med mange utganger, der både Thorbjørn (Jagland), Yngve (Hågensen) og Sture (Arntzen) stakk av da det ble ubehagelig. Jeg ble latterliggjort, og Thorbjørn lot meg stå alene i stormen. Det var som å bli båret til bålet og forlatt».
