Teleselskaper sitter inne med ubrukt bredbåndskapasitet

8000 husstander mangler bredbånd. Samtidig har Telenor og andre store nettaktører kjøpt opp rettighetene til bredbåndsfrekvenser de ikke vil bruke.

Video Bruker ikke bredbåndsfrekvenser

Et lite teleselskap ble redningen da Gudmund Kårvatn i Trollheimen ikke kunne få bredbånd fra Telenor. De store teleselskapene sitter på konsesjoner for store deler av 3,5 GHz-nettet, men velger å ikke bruke det til bredbånd.

I 2004 solgte Post- og teletilsynet frekvensene i det såkalte 3,5 GHz-båndet til høystbydende.

Kjøperne fikk enerett innenfor sine konsesjoner i inntil 20 år. Tilsynet satte heller ikke noe krav til hvordan frekvensene skulle brukes da de ble solgt.

De fleste frekvensene ble kjøpt opp av Telenor og to andre store aktører. Me dpå handelen fulgte en kontrakt som sa at eierne fritt og uten innblanding kan velge om de skal bruke, leie ut eller la frekvensene ligge brakk i de opptil 20 årene de disponerer dem.

Jon Fredrik Baksaas

Jon Fredrik Baksaas og resten av Telenor kjempet seg til å få by på frekvensene.

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Post- og teletilsynet har ikke engang noen oversikt over om eller hvordan frekvensene brukes.

Samtidig sitter 8000 husstander uten bredbåndstilgang i Norge. Den tilgangen kunne de hatt dersom det ble stilt krav knyttet til bruk av konsesjonene da de ble solgt i 2004.

Mot alle odds

Én av dem som fikk føle frekvenspolitikken på kroppen er Gudmund Kårvatn i Trollheimen i Surnadal kommune.

Han selger fjellutstyr, og det meste av salget foregår på nett. Et gammeldags telefonmodem holdt på å strupe bedriften, for hjem til Kårvatn går det ikke noen bredbåndskabel.

– Vi var på store aktører som Telenor, men fant fort ut at det bare var å glemme, sier Kårvatn til NRK.

Når han sa hvor han bodde, ble det nemlig stille i andre enden.

I 2007 satte selskapet Svorka Aksess opp en mast med radiosender på en høyde ikke langt fra gården, og med ett kunne Kårvatn ta seg av kundekontakten i samme tempo som sine mer sentralt plasserte konkurrenter.

Og Kårvatns historie er ikke unik.

Bremsene på

For mens de store aktørene, som har kjøpt de fleste frekvensene, sier de ikke har bygget ut teknologi som kan utnytte frekvensene til å gi alle bredbånd fordi det koster for mye, klarer små bedrifter som Svorka Aksess å tjene penger på de som ikke har ADSL-kabel til døren.

– Vi har 2500 trådløse bredbåndskunder bare i Østerdalen og Møre og Romsdal. Men vi skulle gjerne sett at aktører som oss også hadde tilgang til et bredere utvalg av frekvenser for å gi bedre og bredere dekning. Man kan jo mistenke at de store selskapene kjøper opp alle frekvensene for å hindre konkurranse, sier daglig leder Håkon Solvik i Svorka Aksess.

Til sammenligning har Telenor 600 slike kunder på sine seks landsdekkende frekvenser.

Telegiganten avviser på sin side at de sitter på konsesjonene for å hindre konkurrenter fra å slippe til.

– Vi blokkerer ikke frekvensene. Teknologien som i dag kan gi trådløst bredbånd er ikke lønnsom å bruke. Vi venter til vi kan bruke frekvensene til å gi mobilt bredbånd med 4G og LTE-teknologi. Det vil først skje om et par år, sier teknologidirektør Rolv-Erik Spilling i Telenor, til NRK.

Telenor kjempet seg til bud

Teleanalytiker Tore Aarønes i Norsk Telecom er forundret over myndighetenes håndtering av frekvenssalget.

– Det er oppsiktsvekkende at telemyndighetene ikke har oversikt over hvordan disse frekvensene brukes. Slike frekvenser burde absolutt leveres tilbake om de ikke blir brukt. En slik frekvenstildeling er i strid med ekomloven, der konkurranse er et sentralt virkemiddel for å oppnå bedre produkter og lavere priser. Vi advarte om en slik utvikling i en rapport allerede ved årtusenskiftet, sier Aarønes.

Da konsesjonene ble lagt ut, ville Post- og teletilsynet først utestenge Telenor fra auksjonen. Men Telenors klage endte med at Samferdselsdepartementet likevel lot Telenor delta.

Nå eier altså Telenor en fjerdel av disse frekvensene, som de nærmest ikke bruker. NextGenTel forsøker å gi folk i grisgrente strøk trådløst bredbånd, og tilbyr allerede til visse ferjestrekninger. Get bruker bare 10 prosent av sine frekvenser. Resten tilhører småaktører.

Alle sier at de gjerne leier ut sine frekvenser, men vil ikke si hvem de leier ut til, hvor mange og hva det koster.

– Vi har lært

Samfedselsdepartementet sier de har lært av erfaringene de har gjort seg.

– Og når vi nå skal dele ut nye frekvenser via auksjon første kvartal 2011, da vil vi vurdere en tidsbegrensning på disse frekvensene nettopp fordi de ikke skal ligge ubrukte, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Frekvensene som skal selges til neste år, er noen av de mest attraktive i landet for mobilt bredbånd. Mange teleoperatører frykter at en auksjon igjen vil føre til at bare de rikeste teleselskapene igjen får kontroll over de fleste frekvensene her i landet.

Noen land i Europa, som Tyskland og England har allerede innført frekvenstak for enkeltaktører, for å hindre at noen hamstrer frekvenser.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger