– Jeg har faktisk ikke ord. Jeg skjønner ikke hva de har drevet med der oppe, sier værstatistiker Bernt Lie.
Reaksjonen kommer etter at det natt til torsdag ble meldt om tropenatt tre steder i Norge. Allikevel ble bare én av temperaturene godkjent. De to andre målestasjonene står nemlig på svartelista til Meteorologisk institutt.
Grunnen til at de er svartelistet, kan være alt fra at stasjonen står på asfalt eller er nær fjellvegger som holder på sola, til tekniske problemer med måleren.
Lie, som driver sitt eget nettsted «Ver og vind», mener at instituttet må rydde opp og gjøre om i sine egne statistikker.
– Jeg får også et helsikes arbeid med å rette opp i rekorder som ikke lenger kan godkjennes på værnettstedet mitt, sier han.
Antall svartelistede målestasjoner varierer, men instituttet anslår at det på nåværende tidspunkt er rundt 130 målestasjoner som ikke oppnår visse krav. Totalt anslås det at instituttet har rundt 1000 målestasjoner plassert rundt omkring i Norge.
Mener du at det norske folk har fått feil opplysninger om hvordan været og temperaturene har vært?
– Ja. Og dette feilaktige datagrunnlaget har jo vært med på å utarbeide daglige værvarsler. Dersom noen mener at varslene ikke har stemt i det siste, så kan jo en av årsakene være nettopp det at varslingsmeteorologene har brukt data fra de svartelistede målestasjonene, sier Lie.
– Kan forekomme feil
Direktør for Observasjons- og klimadivisjonen i Meteorologisk institutt, Cecilie Stenersen, bekrefter at data fra svartelistede målestasjoner kan ha blitt brukt i deres rapporter, værvarslinger og klimatologiske månedsoversikter.
– Det kan de har blitt. Delvis fordi svartelisten ikke er statisk, slik at disse stasjoner kan hoppe ut og inn av lista avhengig av omgivelsene de står i.
– Gitt at i overkant av ti prosent av alle målestasjonene er svartelistet, kan man stole på varslinger om vær og temperaturer fra meteorologiske?
– Ja, det kan man absolutt. Jeg er ikke bekymret for kvaliteten av de produktene vi har levert fra oss, verken værvarslinger eller klimatologiske produkter. Det blir gjort en vurdering i hvert enkelt tilfelle med tanke på hvilke stasjoner som brukes ut ifra de opplysningene man sitter på til enhver tid. Selvsagt kan det forekomme feil i datasettene våre, men ikke så store og alvorlige feil at det går ut over statistikken, sier Stenersen.
– Vil dere vurdere å gjøre noen endringer i rutinene deres?
– Vi tar alltid en oppsummering og evaluering etter sommeren, i og med at det ofte faller nye temperaturrekorder på denne årstiden. Finner vi noe å ta lærdom av, så tar vi det selvsagt med oss det videre.