Hundretusener av nordmenn sliter med uforståelige ord, vriene uttrykk og lange, tunge setninger i møte med det offentlige.
Det koster det offentlige minst 300 millioner kroner i året, melder Dagsavisen.
Byråkratspråket forvirrer og frustrerer så mye at folk tar kontakt med stat eller kommune for å få forklart hva som egentlig står i brevet.
– En av tre nordmenn har problemer med å forstå hva som står i offentlige dokumenter og brev. Halvparten av dem som ikke forstår, ringer til det offentlige for å få hjelp, sier kommunalminister Jan Tore Sanner fra Høyre til avisen.
Han legger nå én million kroner på bordet til et pilotprosjekt for å forenkle språket i Norges 428 kommuner.
– Alle språkhenvendelsene koster det offentlige minimum 300 millioner kroner hvert år. Vi kan bidra til at offentlig ansatte kan bruke arbeidstida på andre ting enn å svare på spørsmål om hva som egentlig står i brevet som ble sendt ut, sier Sanner.
Les også:
– Forferdelig mye krøkkete språk
Kari Lindebrække, journalist og tidligere redaktør for Klar Tale, har vært opptatt av uforståelig offentlig språk i en årrekke. Hun sier at det byråkratiske språket kan forvirre selv en erfaren og språkmektig journalist.
– Jeg har vært journalist i 40 år, men de gangene jeg fyller ut skjemaer på hennes vegne, strever også jeg. Da lurer jeg på hvordan andre har det, sier Lindebrække til Dagsavisen.
– Det er forferdelig mye krøkkete språk i det offentlige. Om du for eksempel går inn på hjemmesidene til Nav for å finne skjemaer for arbeidssøkende eller sosialhjelp, er det utrolig innviklet, sier hun.
Får stadig henvendelser
En av etatene som støtt og stadig får klager og henvendelser om uforståelig språk, er Plan – og bygningsetaten.
Assisterende direktør Hogne Hove sier han ser fram til å jobbe med å forenkle språket i etaten.
– Vi har et oppstartsnotat som har lansert et prosjekt, og vi har nettopp fått vedtatt en prosjektplan med innhold om framdrift som går faktisk over to år, sier han.
– Hva er en typisk språkrelatert henvendelse?
– Det er jussen. Språket vårt er jussifisert, og plan – og bygningsloven er en ganske komplisert lov. Samtidig må vi ta forbehold og sikre at det vi skriver er juridisk korrekt, sier Hove.
– Det er alltid en eller annen kverulant ute i systemet som tar tak i uklarheter. Og når vi opplever det, prøver vi å gardere oss enda bedre, noe som fører til at teksten blir enda mer uforståelig. Det er det vi må prøve å bryte opp og komme til livs.
Det er kommunesektorens organisasjon KS som skal styre prosjektet.
– Pakker budskapet inn i ull
Jan Tore Sanner mener at språkprosjektet er viktig for å frigjøre midler fra Stat og kommune, men også fordi prosjektet er demokratiserende.
Han mener politikere og byråkrater også kan ha noe å lære av en offentlig språkvask?
– Ofte pakker både byråkrater og politikere inn budskapet i mye ull og vanskelige ord. Så man kan lære også av tidligere partileder i Høyre Jan Petersen som sa at er du i tvil om hva du skal si, så si det som det er, sier Sanner.