Bruker 2,9 milliarder på kutt i strømavgiften

• Siste nytt: Vil bruke like mye oljepenger som Solberg-regjeringen

Reduksjonen kommer i regjeringens ekstrabudsjett, som legges fram klokken 12 i dag.

– I vintermånedene, fra januar til mars, kutter vi elavgiften med cirka 48 prosent. Resten av året kutter vi med cirka 9 prosent, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NRK.

– Dette går rett ut, rett på regningen og alle vil se det, sier han.

Likevel blir det diskutert om dette egentlig bare er en gavepakke til de med størst hus og best økonomi.

– Vanlige folk har høy strømregning. Jeg tror de fleste er bekymret for det. Vi gjorde et grep tidligere i høst hvor vi økte bostøtten, som var rettet mot de med aller dårligst råd. Vårt nye grep skal hjelpe alle, sier Vedum til NRK.

I løpet av dagen settes det nok en gang ny årsrekord for strømprisen i Sør-Norge. Eksperter NRK har snakket med, tror det kan komme nye rekorder hver uke fremover.

Med Vedums forslag blir det i praksis 10 øre lavere avgift per kilowattime i januar, februar og mars. Det kan bety noen hundrelapper spart for en husholdning i vintermånedene.

– Det gjør vi fordi vi er opptatt av at de avgiftene alle skal betale, skal ned, fordi det rammer sosialt skjevt.

– Hva koster dette?

– Det er en tung satsing. Staten får cirka 2,9 milliarder kroner mindre i avgiftsinntekter fra strøm, når neste år er over, enn den fikk i år.

Og bare så det er nevnt: Samtidig som strømprisen øker for forbrukerne og industrien, renner milliardene inn i den norske statskassen. Det skyldes at norske kraftselskaper i stor grad er offentlig eid.

• LES MER: Energikrisen gir milliarder i kassen

Frp: – Frykter at folk ikke får råd til julegaver

Energi- og miljøpolitisk talsperson i Frp, Frank Sve, er oppgitt over det han mener er småpenger fra regjeringen.

– Vanlige folk får tusenvis på tusenvis av kroner i høyere strømregninger. Og så svarer regjeringen med å gi noen hundrelapper, sier Sve til NRK.

Han frykter at de økte strømregningene vil gå så mye ut over folks kjøpekraft at det vil påvirke resten av norsk økonomi.

– Mange må nå betale strømregninger i stedet for å kjøpe julegaver. Det vil være dramatisk for næringslivet og norsk økonomi, sier han.

Samtidig er det ikke til å komme fra at nordmenn i snitt har økt sparingen under koronapandemien. Neste år venter Finansdepartementet at privat konsum vil øke rundt 11 prosent, eller om lag 172 milliarder kroner.

– Folk flest har vel råd til litt høyere strømregninger noen måneder?

– Jeg tror ikke noe på det. Når strømprisene blir tre-fire ganger så høye, og vi har skyhøye drivstoffpriser, så har det store økonomiske konsekvenser. Noen som har 3.000 kroner i måneden i strømregning får nå kanskje 10.000-12.000 i regning.

Han peker på at staten drar inn mye penger på de høye prisene, både gjennom kraftselskapene og at momsinntektene øker,

– Da er det utrolig skuffende at ikke regjeringen gir mer tilbake. Og så Senterpartiet som skal se hele landet og ta det i bruk. Høye energipriser er beste måten å sørge for utflagging av bedrifter!

SV: – Må få ned de økonomiske forskjellene

Finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski, mener regjeringens strøm-grep ikke treffer godt nok for dem som sliter med å betale strømregninga.

– 3 milliarder reduksjon i elavgifter er en veldig stor sum, som ikke vil bety veldig mye penger for den enkelte strømkunder, fordi det skal spres på så mange. Jeg er bekymret for at det ikke er tilstrekkelig eller nok målrettet, sier Kaski til NRK.

Hun mener det ikke er nok å gi folk med dårlig råd litt menger, men etterlyser større omfordeling fra «de aller rikeste» til folk flest.

Siden regjeringen ikke har flertall på Stortinget, blir det nettopp Kaski og SV det skal forhandles med de neste ukene.

– Vi er klare til å være med for å danne flertall for dette budsjettet. Men da må vi få et budsjett som kutter klimagassutslippene, og som får ned de økonomiske forskjellene mellom folk etter åtte år med økende forskjeller. Nå skal det bli ordentlig endring, sier Kaski.

Økte før kutt

Erna Solberg økte flere ganger elavgiften, før regjeringen hennes i sitt siste budsjett valgte å kutte avgiften med 1,5 øre.

Forslaget fra dagens regjering innebærer at den årlige elavgiftsbelastningen i 2022 blir lavere enn i 2013 (prisjustert).

Samtidig ble et flertall på Stortinget nylig enig om økt bostøtte og sosialhjelp for å hjelpe mennesker som sliter med strømregningen.

• LES MER: Flertall på Stortinget for krisetiltak mot dyr strøm

Men lavere elavgift er ikke helt ukontroversielt, og kritikerne frykter økt strømforbruk. MDG tar i sitt program til orde for økt elavgift.

Og i en høring på Stortinget nylig sa Truls Gulowsen fra Naturvernforbundet dette:

– Vi mener det er viktig å opprettholde elavgifter. Vi mener det er viktig å ha veldig gode strømsparepakker.

– Hvor riktig er det i et klimaperspektiv å kutte elavgiften, Vedum?

– I Norge har vi fornybar kraft. Mange er helt avhengige av kraft også til oppvarming av huset, fordi vi bor som vi bor, og det har vært den beste måten å organisere det på, sier Sp-lederen.

– Da er det viktig at ikke strømregningen blir for høy, og derfor mener vi at staten, med sin avgiftspolitikk, skal redusere sine inntekter.

Milliardsatsinger

Kutt i elavgiften er bare en av mange tunge satsinger i ekstrabudsjettet.

I går kunne NRK fortelle at kommunene får nesten 3 milliarder kroner ekstra i 2022.

• LES MER: Nye milliarder til kommunene – men mindre enn lovet

Én milliard settes dessuten av til å redusere ferjeprisene, og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har lovet en ekstra milliard til klimatiltak.

– Det interessante er jo å vite hvordan de finansierer denne rausheten sin. For akkurat nå står vi foran et stort grønt skifte, sier Høyre-leder Erna Solberg til NRK.

Hun minner om at norske bedrifter trenger kapital for å investere i ny teknologi.

– Så hvis de nå henter ut den kapitalen fra bedriftene for å finansiere økt aktivitet i offentlig sektor, så kan det motvirke andre store og viktige ønsker vi har for vårt samfunn, sier Solberg.

Støre understreker at regjeringen vil opptre ansvarlig i budsjettpolitikken, fordi det er viktig for folk hverdag.

– Vi må ta ansvar for økonomien nå, for nå er den på full fart tilbake, og det er høy aktivitet, han til NRK.

– Det handler om renter, bedriftene våre som skal klare seg på en god måte, og at vi satser på velferd, sier han.

«Snubletråder»

Samtidig skaper milliardkutt fra Solberg-regjeringen hodebry for Støre og Vedum.

• LES MER: Risikerer kutt i feriepenger – håper Støre og Vedum tar grep

Ifølge NRKs beregninger må Ap og Sp bruke over 4 milliarder kroner på neste års budsjett bare for å «rette opp» kutt de er imot og levere på et slags minimum av det som vil forventes.

Her er noen av forslagene fra Solberg-regjeringen som det vil bli dyrt for etterfølgerne å reversere:

• I sitt 2022-budsjett foreslår Solberg å spare rundt 1 milliard på å kutte i den midlertidige ordningen med feriepenger av dagpenger.
• Det vil koste Støre-regjeringen 1,9 milliarder kroner å skrote ABE-reformen, som kutter i offentlig sektor.
• Nettolønnsordningen for sjøfolk er kuttet med 500 millioner.
• Det koster 500 millioner kroner å gjøre om på økningen av frikortgrensen, som ligger inne nå.

Går til SV

Og som om ikke det var nok: I løpet av en ukes tid legger SV fram sitt alternative budsjett.

Deretter blir det intense budsjettforhandlinger på Stortinget, før finanskomiteen må være ferdig med sin budsjettbehandling 26. november.

NRK har tidligere fortalt at det ikke har vært noen faste kontaktpunkter mellom de to regjeringspartiene og SV i forkant av forhandlingene. I tillegg er altså tidsplanen ekstremt stram.

– Det er ingen samkjøring mellom SV og regjeringspartiene. Og det skyldes at vi er et opposisjonsparti. Vi har ikke noe samarbeid med regjeringspartiene, sa SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NRK før helgen.

Finansminister Vedum sier dette om prosessen som nå venter med SV:

– Vi har styrket kommuneøkonomien målrettet mot å styrke nærmiljøene rundt omkring i hele Norge. Så får SV komme med sine prioriteringer og vi får sette oss ned og prate sammen.

• LES OGSÅ: Klart for budsjettdrama: Inga samkøyring og dårleg tid

Høyre-leder Erna Solberg tror SV kommer til å ha enda større fokus på mer skattlegging og mer utgifter over offentlige budsjetter enn regjeringspartiene.

– Og i en tid hvor vi har litt inflasjonspress, altså hvor prisene går opp, en tid hvor rentene er på vei oppover, så er det ikke sikkert at det er det riktige svaret for norsk økonomi, sier hun til NRK.

– Jeg har en følelse av at dette er en regjering som ikke er noe god på kutt. Og da blir det kanskje bare mer og mer på toppen. Det blir utfordrende over tid i norsk økonomi.