Har ikke råd til å fylle nettbrett med bøker

What is this?

Andre- og tredjeklassingene ved Byafossen skole i Steinkjer titter på bildet av en rød blyant på nettbrettene sine.

Prøvende beveger de fingeren mellom boksene der det står skrevet rubber, pencil og glue.

Her har alle elever fra første til femte trinn eget nettbrett. Resten har PC. Slik har det vært siden pandemien.

Men satsingen har kostet.

Ifølge rektor, Margrethe Hestad Kavli, har ikke skolen råd til oppdaterte lærebøker i alle fag, verken digitale eller fysiske.

De gamle skolebøkene ble laget før nye læreplaner kom i 2020. Endringene gjør at bøkene nå er ubrukelige på mange områder, sier hun.

– Konsekvensen er et dårligere tilbud til elevene. Lærerne må «klippe og lime» og sy sammen opplegg selv, så det blir ikke like bra.

Hun sier lærene strekker seg langt og bruker mye tid på å finne relevant stoff på nett.

– Men jeg frykter de går lei og søker seg til andre yrker, sier Hestad Kavli, som også er fylkesleder i Skolelederforbundet i Trøndelag.

Kostbar satsing på nettbrett

Nettbrett og PC-er har kommet for fullt inn i norske klasserom. Hjemmeskole under pandemien var en katalysator.

Et overslag NRK har gjort viser at skjermer og nødvendig tilbehør koster kommunene rundt 1,7 milliarder hvert år.

I tillegg kommer en rekke utgifter som det er vanskeligere å tallfeste.

Ifølge KS og Utdanningsdirektoratet bruker hver enkelt kommune store summer på å sikre at appene overholder krav om personvern, sikkerhet og universell utforming. Kommunene må gjøre en ny vurdering for hver enkelt app de tar i bruk.

– Når hver kommune i snitt har 140 apper eller andre digitale læremidler, og det er snakk om titalls timer pr. vurderinger, er dette en omfattende jobb, sier Asbjørn Finstad, avdelingsdirektør for strategisk IKT og digitalisering i KS.

Ifølge KS er det et etterslep i dette arbeidet i kjølvannet av pandemien. Deres foreløpige beregninger viser at det er snakk om rundt en milliard når kommunene gjør dette hver for seg.

– Skuffet

Rektoren i Steinkjer, Margrethe Hestad Kavli, vil ha både digitale og fysiske lærebøker, men pengene strekker ikke til.

– Jeg har 1000 kroner pr. elev årlig til digitale læremidler og bøker. En fysisk lærebok koster fort 500 kroner og en digital lisens 700 kroner. Det går ikke opp.

I motsetning til fysiske bøker, må lisensene fornyes hvert år.

Denne høsten er de med i et prosjekt der de får prøve ut flere apper gratis. Fra januar av må skolen igjen finansiere alle læremidler selv.

– Jeg har aldri jobbet så mye med prioriteringer. Digitaliseringer har en så høy ekstrakostnad, og politikerne er nok ikke klar over det siden det ikke er bevilget mer penger. Det er skuffende.

Hun sier skolebudsjettet er skrapet, og at det ikke er mer penger å ta av.

– Er nettbrett i skolen verdt prisen?

– Ja, hvis vi hadde fått nok overføringer sånn at vi faktisk kunne valgt digitale læreverk vi mener er hensiktsmessige og samtidig hatt budsjett til trykte læremidler som er oppdatert etter den nye læreplanen. Elevene skal lære å lese og orientere seg i både digitale og trykte tekster.

Mange mangler læremidler

I 2020 kom helt nye læreplaner inn i skolen. Mer fokus på dybdelæring og samarbeid på tvers av fag, er noen av endringene.

En undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet viser at kun 2 av ti kommuner har kjøpt inn nye læremidler i alle fag. Hovedårsaken er stram økonomi.

Norsk Lektorlag mener digitaliseringen er underfinansiert.

– Våre medlemmer forteller at midler blir bundet opp til innkjøp av digitale enheter som PC-er og iPader på bekostning av trykte lærebøker og relevante digitale læremidler, sier leder Helle Christin Nyhuus.

Hun tror pendelen kan ha svingt for mye mot digitale enheter.

– Nå ser vi at flere lærere både etterspør trykte læremidler og krever tilbake autonomien i klasserommet.

– Må prioritere

Gisle Almlid-Larsen, sektorleder skole i Steinkjer kommune, er enig i at skolen burde hatt flere midler til å kjøpe inn læreverk.

– Kostnaden ved kjøp av nye læreverk er høy og derfor må vi ta det over noen år. Det er slik realiteten er i kommuneøkonomien, så da handler det om prioriteringer. Vi må prioritere å ha ansatte med rett kompetanse slik at vi lager trygge og gode skoledager.

Han forteller at Steinkjer kommune er med i prosjekter som skal bedre finansieringen av digitale løsninger.