Bruken av samfunnsstraff øker – «Abdi» (27) mener det ble redningen

– Fengsel kan i noen tilfeller gjøre det verre, sier den 27 år gamle mannen.

Han møter NRK i Lillestrøm sentrum hvor han akkurat har vært i samtale med sin kontaktperson i Kriminalomsorgen.

«Abdi» er 27 år gammel og ble pågrepet med en kniv på offentlig sted og mindre mengder narkotika. For dette ble han dømt til samfunnsstraff, som innebærer en helt annen hverdag enn hvis han hadde havnet i fengsel.

Ifølge tall fra Kriminalomsorgen blir det gjennomført mer samfunnsstraff enn tidligere.

– Istedenfor å kaste folk i fengsel og kaste nøkkelen, er det bedre å finne løsninger som hjelper dem til å komme tilbake til samfunnet, mener han.

– Jeg har ikke gjort noe stort, og da tenker jeg det er en bra løsning på dette, legger han til.

– Avsagte dommer med samfunnsstraff øker

Den unge osloborgeren er en del av en statistikk som øker. Prognosen for 2021 viser at det for første gang på syv år ligger an til å bli iverksatt mer enn 2000 samfunnsstraffer.

En helt riktig utvikling, mener friomsorgslederen i Kriminalomsorgen.

– Avsagte dommer med samfunnsstraff øker og antall timer som de straffedømte gjennomfører i samfunnet øker også. Samtidig ser man at tilbakefallet går ned, sier Nirushanthy Anfinnsen i Kriminalomsorgen.

– Dette er en effektiv straffegjennomføringsform.

Akkurat som kriminalitetsbildet utvikler seg, utvikler også samfunnet seg, mener hun. En stor gruppe domfelte profitterer godt på å sone straffen sin i samfunnet, er hennes erfaring. Mange rapporterer tilbake at de opplever samfunnsstraffen som «det straffende element», som det skal være, ifølge Anfinnsen.

• LES OGSÅ: «Sigurd»: – Samfunnsstraff var vekkeren jeg trengte

– Det handler om å unngå å havne i et tungt belastet miljø

Det er blitt gjennomført nesten 100.000 timer med samfunnsstraff hittil i år, men det er ikke alle som får gjennomført straffen sin på denne måten.

Kriminalomsorgen vurderer om den enkelte er egnet til å sone med samfunnsstraff, før domstolen tar en endelig avgjørelse. Vurderingen innebærer undersøkelse av rus- og voldshistorikk og lovbruddet vedkommende er siktet for, forteller Anfinnsen.

– Det handler om å unngå å havne i et tungt belastet miljø, sier hun, og nikker anerkjennende når NRK spør om dette kan egne seg for unge og førstegangskriminelle.

Straffegjennomføringen har to deler, hvor den ene handler om samfunnsnyttig arbeid, der du «betaler» tilbake til samfunnet i form av for eksempel rydding, hagearbeid og plukke søppel.

I den andre delen ser man på bakenforliggende årsaker til at kriminaliteten er begått. Basert på den enkeltes utfordringer, får vedkommende tilbud om hjelp.

– Ruskonsulent, sinnemestringskurs eller samtaler med psykolog. Det kan være mye forskjellig. Man kan legge opp straffen på ulike måter basert på behovet til den enkelte, sier friomsorgslederen.

«Abdi» vil pynte på statistikken

Tidligere i år ble en mann tatt med kokain og narkotiske tabletter på Østlandet. Personen, som var fra Moss, hadde flere dommer bak seg. Den normale straffen for slike lovbrudd er åtte måneder i fengsel.

Men av dommen fra Follo og nordre Østfold tingrett gikk det fram at mannen fikk behandling for sitt rusproblem. Tingretten mente at det var større sjanse for at han lykkes om han får samfunnsstraff framfor å sone i fengsel.

«Abdi» vil også være blant dem som lykkes. Han vil ikke være blant dem som får tilbakefall.

– Jeg tror ikke jeg vil gjøre det jeg gjorde på nytt. Man må prøve å lære av sine feil og komme seg videre i livet. Kanskje blir det tilbake på skole eller jobb for meg, avslutter han.

«Abdi» er ikke 27-åringens egentlige navn, men NRK har valgt å anonymisere fordi han ikke ønsker å bli gjenkjent. NRK kjenner mannens identitet.