Brudd i forhandlingene i staten

– Regjeringen har vist sitt sanne ansikt i disse forhandlingene. Dette er et angrep på våre medlemmer og deres rettigheter, sier LO Stat-leder Tone Rønoldtangen. Ifølge henne krevde staten at det aller meste av lønnsdannelsen skal skje i lokale forhandlinger uten konfliktrett.

– De ville kun gi et lite sentralt tillegg og sa samtidig nei til LO Stats krav om å rette opp skjevheter gjennom tiltak for enkeltgrupper.

LO Stat mener statens krav vil føre til en svært urettferdig fordeling der noen får stor uttelling, mens de fleste får mindre.

– Vil ikke viderefører rettigheter

Leder i Fellesorganisasjonen (FO), Mimmi Kvisvik, sier til NRK at bruddet kom fordi staten ikke går med på å videreføre rettigheter arbeidstakerne har hatt i mange år.

– Det mest kinkige punktet i forhandlingene var det arbeidstakerne oppfattet som en uthuling av lønns- og forhandlingssystemet vi har hatt i staten i i en rekke år, hvor vi bygger opp lønnsfasiten gjennom sentrale tillegg, justeringer og lokale forhandlinger med føringer, sier Mimmi Kvisvik etter at bruddet var et faktum.

Brudd på 1.mai

Det er ikke overraskende at bruddet i de statlige forhandlingene kommer på arbeidernes kampdag 1.mai, mener Kvisvik.

– Det er sånn det pleier å være i det offentlige. Vi har alltid frist natt til 1.mai og da kommer også bruddet på 1.mai. Og ingenting er vel mer naturlig at enn at man også kan bruke konfliktmidler knytta opp mot arbeidernes kampdag, sier Kvisvik.

Staten beklager

– Vi jobbet hardt for å inngå avtale med alle de fire hovedsammenslutningene i staten, men det lot seg ikke gjøre. Dette beklager vi, sier statens personaldirektør, Gisle Norheim.

– Jeg er skuffet over at vi havner hos Riksmekleren med så stor avstand mellom tilbud og krav. Dette blir garantert noen tøffe runder i ukene framover, sier leder Rønoldtangen i LO Stat.

En mekling i staten vil starte i løpet av neste uke, og en eventuell konflikt vil kunne tre i kraft i slutten av mai. Partene er enige om meklingsfrist 25. mai klokka 24.

Enighet i kommunesektoren

Mens det ble forhandlingsbrudd mellom staten og tre av de fire forbundene natt til 1. mai, kom YS Kommune nær to timer over midnatt til enighet med Oslo kommune.

Oppgjøret sikrer YS-medlemmene et generelt tillegg på 2 prosent av årslønnen, minimum 8.500 kroner.

– Det generelle tillegget sikrer både lavtlønte og de med høyere inntekt en akseptabel lønnsvekst, sier lederen i YS Kommune Oslo, Elisabeth Rasmussen. Partene er også enige om å åpne for å forhandle om ny pensjonsordning i mellomoppgjøret 2017.

Akademikerne var ikke like fornøyd, men har under tvil likevel valgt å akseptere årets lønnsoppgjør i kommunen.

– Mens staten og KS har modernisert sine hovedtariffavtaler betydelig i årets oppgjør, går Oslo kommune den stikk motsatte veien. Det er helt uforståelig at kommunen vil tilbake til en planøkonomi som har gått ut på dato, mener forhandlingsleder Erik Graff for Akademikerne i Oslo kommune.

Det er også avsatt 0,35 prosent til justeringsforhandlinger per 1. mai.

– Vår vurdering er at vi ikke hadde kommet lenger gjennom en mekling. Vi bruker heller ressursene fram mot 2018 på å forklare kommunen hvilke grep som må tas da, ikke minst i lys av de store endringene som staten nå gjør i sin lønns- og personalpolitikk, sier Graff.