Hopp til innhold

Breiviks klage på soningsforholdene avvist av Strasbourg: – Dette løpet er sluttført

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg avslår å behandle saken til Anders Behring Breivik. Domstolen slår fast at Breiviks klage på soningsforholdene i fengsel åpenbart er for dårlig begrunnet.

Anders Behring Breivik

MASSEDRAPSMANN: Anders Behring Breivik, eller Fjotolf Hansen, tok livet av 77 mennesker 22. juli 2011, og skadet flere hundre med sine handlinger. Han er ikke fornøyd med behandlingen han har fått i norske fengsler. Her er han under ankesaken i Skien fengsel i 2017.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg bekrefter avgjørelsen i en pressemelding torsdag formiddag.

– I sin avgjørelse i saken, som var fremmet under søkerens nye navn Fjotolf Hansen, som «Hansen vs. Norway», har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, ved en komité bestående av tre dommere, kommet til at søknaden ikke er godkjent som gyldig. Avgjørelsen er endelig.

Videre heter det at utvalgets gjennomgang av saken ikke har avdekket noen brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), og at Breiviks sak avvises fordi den åpenbart er for dårlig begrunnet.

I en opprinnelig versjon av denne saken het det at søknaden avvises fordi den er «åpenbart grunnløs». Dette er nå endret til «åpenbart for dårlig begrunnet».

Laster Twitter-innhold

– Forverring av situasjonen

Breiviks advokat Øystein Storrvik sier behandlingen i Strasbourg har vært grundig, og sier det samme gjelder behandlingen i norske domstoler.

– Alle tidligere instanser har gått inn på hovedproblemet, som er den åpenbart store belastningen det er å sitte så mange år uten felleskap med andre innsatte. Dette er vurdert opp mot de hensynene som taler motsatt vei, og det er en vanskelig vurdering.

Storrvik påpeker at Strasbourg legger vekt på vurderingen i lagmannsretten for halvannet år siden.

– Vi som har løpende kontakt med ham oppfatter at det er en forverring av situasjonen. Det er naturlig at et slikt inngrep oppleves verre over tid. Vi har også bedt Kriminalomsorgen fortløpende vurderer lettelser, og om han kan ha kontakt med andre, uavhengig av de rettslige vurderingene.

Delvis medhold i tingretten

Massedrapsmannen Anders Behring Breivik, som har skiftet navn til Fjotolf Hansen, tok livet av 77 personer i terrorangrepene i Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011.

Breivik-advokat Øystein Storrvik

Anders Behring Breiviks advokat Øystein Storrvik har omtalt behandlingen av Breiviks soningsforhold i lagmannsretten, der Breivik ikke fikk medhold, som «grundig og seriøs».

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I 2012 ble Breivik dømt til forvaring i 21 år for massemord, for å ha forårsaket en dødelig eksplosjon og terrorisme. I 2015 stevnet Breivik staten for brudd på menneskerettighetene på grunn av soningsforholdene.

Rettssaken kom opp i mars 2016, og ble av sikkerhetshensyn holdt i høysikkerhetsfengselet i Skien.

I tingretten fikk Breivik medhold i at soningsforholdene brøt med Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel tre, om umenneskelig eller nedverdigende behandling. Staten ble frifunnet for brudd på artikkel åtte, som gjelder respekten for privatliv.

«Særere og særere»

Staten anket dommen til lagmannsretten. Breivik anket også frifinnelsen for brudd på punkt åtte. I januar 2017 ble saken behandlet i Borgarting lagmannsrett, som kom til at Staten måtte frifinnes på alle punkter.

I sin forklaring i ankesaken sa Breivik blant annet at soningsforholdene i fengselet har gjort ham «særere og særere». Breivik hevdet også at han har tatt skade som følge av isolasjonen i fengselet, og at dette har gjort ham mer radikal.

– Jeg er ikke litt skadet, jeg er veldig skadet, sa Breivik blant annet, og hevdet isolasjonskadene begynte allerede i den første fengslingsperioden ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Flere rettsrunder

Breivik ble senere overført til soning i høysikkerhetsfengselet i Skien, der han blant annet fikk tilgang på en egen besøksvenn. I ankesaken avviste ansatte ved Ila og Skien fengsel at de hadde sett tegn til isolasjonsskader.

Breivik er den fangen i Norge som er underlagt strengest sikkerhetsregime, og soner på avdeling med «særlig høyt sikkerhetsnivå».

I lagmannsrettens avgjørelse vises det blant annet til at det er en løpende risiko for vold både fra og mot Breivik. Retten kom også til at det er sterke samfunnsehsyn som tilsier at Breivik må hindres i å etablere høyreekstreme nettverk i og utenfor fengselet.

Breivik anket nederlaget i lagmannsretten til Høyesterett, der den ble avvist behandling av ankeutvalget. Dermed klaget Breivik inn den norske stat for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Staten fornøyd

Advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten sier Staten er fornøyd med bekreftelsen om at Norge ikke krenker Breiviks menneskerettigheter.

Regjeringsadvokat Marius Emberland

Advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Staten er fornøyd med resultatet Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har kommet fram til. Norge har fått endelig bekreftet at menneskerettighetene til Anders Behring Breivik ikke er krenket gjennom de soningsforholdene han er underlagt, sier Emberland til NTB.

Per januar 2017 hadde Breiviks søksmål kostet nesten 1,5 millioner kroner i samlede advokatutgifter. Massedrapsmannen har i dag et enormt erstatningskrav mot seg, og ingen muligheter til å betale advokatkrav eller saksomkostninger.

Breivik har også fått endelig avslag på søknaden om fri rettshjelp, og advokat Storrvik har uttalt at han ikke har noen annen kilde til inntekt enn om Breivik skulle vinne frem i retten.

Selv om Breiviks klagesak nå er avgjort i denne omgang, har Breivik anledning til å anlegge et nytt søksmål mot staten på et senere tidspunkt.

– Vi ønsket saken prøvd av Strasbourg, og de har gjort en vurdering. Når de ikke tar inn saken er det løpet sluttført, sier advokat Storrvik.

Ikke aktuelt med ny sak nå

Storrvik sier det på det nåværende tidspunkt ikke har blitt vurdert å reise noen ny sak.

– Men det som fortsatt er aktuelt er å fortsette å arbeide for lettelser ut i fra de premissene som ligger der. Alle domstolene som har hatt med saken å gjøre påpeker det ekstremt omfattende inngrepet. Det blir et spørsmål om hvor lenge det kan vare før man begynner å orientere mot andre innsatte, som er den den eneste måten å bryte isolasjonsregimet på, i realiteten.

– Det regimet må fortløpende vurderes, og det blir det, og vi ønsker at det så fort som mulig blir en åpning i kontakten med andre fanger. Det er andre saker i EMD der man først ikke konstaterer brudd, men så konstaterer brudd ved ny behandling, fordi tiltakene vedvarer.

– Det er et problem i vår sak, men samme dag som de avviste det løpet, sitter ikke vi og tenker i de baner, sier Storrvik.

Fornøyd støttegruppe

Leder av Støttegruppen etter 22. juli, Lisbeth Røyneland, sier til NTB at hun håper Strasbourg-avgjørelsen innebærer at samfunnet slipper å høre mer fra Breivik.

– Det er en lettelse at saken er avvist, og det er verdt å merke seg at den er så tvert avvist. Det betyr at saken aldri skulle ha vært reist i utgangspunktet, sier Røyneland.

AUF-leder Mani Hussaini håper også at Strasbourg-avgjørelsen innebærer et endelig punktum.

– Dette har vært nok et ynkelig forsøk fra barnemorderen på å prøve å få oppmerksomhet rundt seg selv.

– Jeg er glad for at nok en rettsinstans finner anklagene hans urimelige. Slike runder er veldig krevende for mange, og jeg er glad for at pressen også i denne runden har vist varsomhet i dekningen av saken, sier AUF-lederen i en skriftlig kommentar til NTB.

– Grundig vurdering

Advokat Thomas Horn hos advokatfirmaet Schjødt er ekspert på menneskerettigheter og bruk av isolasjon. Han sier avgjørelsen fra Strasbourg viser at Menneskerettighetsdomstolen mener norske myndigheter har gjort en grundig behandling av saken.

– I avgjørelsen kommer det fram at EMD mener lagmannsretten og norsk Høyesterett har hatt en god og grundig behandling av saken, slik at EMD kan støtte seg til de vurderingene som er gjort på nasjonalt nivå, sier Horn til NTB.

Thomas Horn intervjues på sitt kontor

Advokat Thomas Horn hos advokatfirmaet Schjødt.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Horn sier EMD ikke selv har gått inn og vurdert fakta og bevis i saken, men har vurdert om den norske behandlingen har vært god nok. Det er bare der domstolen anser at nasjonale domstoler ikke er til å stole på, eller om de finner sterke grunner til å gå inn i en sak, at EMD vurderer faktum og bevis, påpeker Horn overfor NTB.

– EMD skal ikke være en «super-høyesterett». Man skal gå inn og vurdere om den behandlingen som har skjedd på nasjonalt nivå, er god nok, påpeker han.

– Det er også tydelig at EMD, som lagmannsretten og Høyesterett, har lagt til grunn en høyere terskel for når artikkel 3 i menneskerettighetskonvensjonen er krenket, enn det tingretten gjorde, sier Horn.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger