Hopp til innhold

Aktor om Breiviks forklaring: – En måte å rettferdiggjøre det han gjorde på

Anders Behring Breivik snakket mye om høyreekstrem ideologi. Men gruppa han nå hevder å ha utført 22. juli på vegne av, har ikke forsvareren hørt om før.

BLE SPURT OM HAN ANGRER: Aktor Hulda Olsen Karlsdottir spurte flere ganger hva Breivik mener om 22. juli-terroren.

Klokken 09.58 ble Breivik ført inn i det provisoriske rettslokalet i Skien fengsel. Som tidligere hadde han på seg mørk dress.

Men denne gangen hadde han festet lapper med tekst både på dressen og en veske han bar inn i fengselets gymsal. Teksten handlet om «hvit makt»-ideologi.

Han ber seg prøveløslatt, siden minstetiden på forvaringsstraffen er over.

Spørsmålet retten må ta stilling til er om mannen som drepte 77 mennesker 22. juli 2011, fortsatt er så farlig at samfunnet trenger ekstra beskyttelse mot ham.

Etter rettsmøtet sier aktor Hulda Olsen Karlsdottir at hun ikke er overbevist om at han er ufarlig.

– Han snakker om seg selv i tredje person. Altså soldaten Breivik som utførte handlingen, og personen Breivik som døde i 2009 da han ble radikalisert. Jeg tenker at det er en måte for han å rettferdiggjøre de handlingene han gjorde på. Og han kaller seg fortsatt en soldat, sier hun til NRK.

Før Breivik fant fram til plassen sin i lokalet stilte han seg bredbent foran pressen og holdt fram en plakat med teksten: «Stop your genocide against our white nation» (Stopp folkemordet deres av vår hvite nasjon).

Dette er en kjent konspirasjonsteori i høyreekstreme miljøer. Flere ganger gjennom dagen forsøkte han å fange pressens oppmerksomhet.

Han kom med flere nazihilsener, også direkte rettet mot dommeren.

VIDEO: Anders Behring Breivik omtaler seg i dag som nazist, og hevder i retten at han tar avstand fra den han var.

Hevdet «personen Breivik» er død

I retten hevdet den terrordømte at «personen Breivik» er død.

– Det som ytre høyre og jeg selv anser er at individet Breivik døde i 2009, da jeg ble medlem i en organisasjon som heter Blood & Honour. Vi mener at ifølge Genève-konvensjonen skal alle i ytre høyre behandles som krigsfanger, sa Breivik.

Han hevdet han var hjernevasket for ti år siden. Og at det var nettopp gruppa Blood and Honour som bærer hovedansvaret for angrepet den 22. juli.

Breivik-advokat Øystein Storrvik

Breiviks forsvarer Øystein Storrvik.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Jeg bærer deler av det. Det er radikaliseringen online som bærer ansvaret. Å bli radikalisert er ikke en villet handling. Men jeg skulle ønske jeg ikke hadde litt så radikalisert at jeg ble militant, svarte Breivik på spørsmål fra aktor Karlsdottir.

I et intervju med NRK etter rettsmøtet sier imidlertid Breiviks forsvarer Øystein Storrvik at han ikke var klar over at Breivik anser seg som medlem i gruppa før i dag.

– Det er klart at når man sitter 10 år isolert, så sier det seg selv at det er mye som skjer inni ditt eget hode, mer enn eksternt. Det er en konsekvens av isolasjon, mye av det, men jeg har som sagt ikke gått inn og evaluert disse tingene, sier Storrvik.

Den nynazistiske gruppa ble aldri nevnt i rettsaken etter terrorangrepet. Storrvik viser til etterforskingen i 2011:

– Dette ble etterforsket veldig grundig den gangen, og det ble konstatert at det ikke var noe apparat rundt. Så jeg har ikke noe behov for å gå inn i det.

Rettsbehandling av terrordømte Anders Behring Breiviks krav om prøveløslatelse

KOM MED EKSTREME SYNSPUNKTER: Anders Behring Breivik ankom retten med lapper på en veske og på dressen.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Sier han tar avstand fra vold

Da Breivik startet sin forklaring, sa han at han tar avstand fra all vold og terror.

– Jeg ber om forståelse for det, at man kan være nazist uten å være militant. Jeg tar i dag sterk avstand fra vold og terror samt objektivene i manifestet. Jeg gir dere herved mitt æresord på at dette er bak meg for all tid, sa Breivik.

Han forklarte at han enten vil kjempe for «sivil kreativitet i den nordiske motstandsbevegelse de neste 50 årene» eller starte sin egen ikke-militante nasjonalistbevegelse i Europa.

– Om retten krever at jeg sier fra meg politikk er jeg villig til å gjøre det. Jeg er villig til å gjøre alt retten krever, sa Breivik.

VIDEO: Tingrettsdommer Ina Strømstad forklarer.

Mot slutten hevdet han igjen at han tar avstand fra vold og terror i dag, men han understrekte at han vil fortsette å jobbe for «hvit makt-bevegelsen».

Breivik påsto at han snakker på vegne av 200 hvite nasjoner, som mener det føres et folkemord mot dem.

Han sier det kan bli et ritual for Norge at han er i denne saken hvert tredje år, og at det ville vært en katastrofe.

– Fengsel for meg er ikke straff, straffen for meg starter først etter prøveløslatelse. Jeg tilgir dere om dere tilgir meg. Ytre høyre vil ikke vise dere nåde i fremtiden, om dere ikke viser ytre høyre nåde, sa han.

Breivik omtalte seg også som stortingskandidat for nazibevegelsen i Norge.

SPURT OM NAZIHILSEN: Anders Behring Breiviks forsvarer Øystein Storrvik.

Breivik kom med trussel

Etter en times tid ba dommeren han fortelle mer om hvem han er i dag. Etter litt fram og tilbake begynte Breivik å fortelle om forretningsplaner og hvor han vil bo.

Han mente han kun kan bo på Svalbard i Norge, eller utenfor Vesten. Og at han kan bli rik på forretningsplanene sine.

I pausen ble forsvarer Øystein Storrvik spurt om Breivik bruker denne saken for å spre sin propaganda.

– Det er en rettighet han har etter norsk lov. Om han velger å si noe som er lurt eller ikke, er en annen sak, sier Storrvik.

– Hvor uheldig er det for saken at han kommer med nazihilsen?

– Det skjønner alle, at det ikke er sånn en norsk forsvarer ønsker det, sier Storrvik om sin klient.

Dommer Dag Bjørvik måtte flere ganger gripe inn når massemorderen viste fram propagandaen han hadde med seg inn i retten.

Rettsbehandling av terrordømte Anders Behring Breiviks krav om prøveløslatelse

GYMSALEN I SKIEN FENGSEL: Den provisoriske rettssalen i Skien fengsel første dag av rettssaken der Anders Behring Breivik begjærer seg prøveløslatt. Saken behandles av Telemark tingrett.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

NRK har besluttet som hovedregel å ikke vise bilder av Breiviks høyreekstreme budskap og nazihilsener. NRKs redaktører er tydelige på at NRKs dekning ikke skal bære preg av å være noen talerstol for Anders Behring Breivik. Les mer om dette her.

Svarte på om han angrer

Aktor Karlsdottir sto oppreist mens hun leste opp beskrivelsene av de mange skadde etter angrepet i regjeringskvartalet og på Utøya.

Rettsbehandling av terrordømte Anders Behring Breiviks krav om prøveløslatelse

AKTOR: Statsadvokat Hulda Olsen Karlsdottir.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Breivik satt rett i ryggen og så stort sett rett fremfor seg, drakk av og til fra et vannglass.

– Det påpekes at etterlatte og pårørende sitter igjen med bunnløs sorg og at ugjerningene savner sidestykke i norsk historie, sa Karlsdottir.

Hun viste til dommen, der det står Breivik vil være en svært farlig mann også etter soning av 21 års fengsel.

Senere spurte hun Breivik om han angrer. Breivik viste da til radikalisering på nettet og til Blood and Honour, og at han mener de har ansvaret for angrepet 22. juli.

GREP INN: Dommer Dag Bjørvik stoppet Breivik.

Aktor spurte også flere ganger om hva Breivik tenker i dag om handlingene 22. juli 2011.

Breivik hevdet at hjertet hans hadde grått mye for dem han rammet, men presiserte at han gråter «for begge sider av kulturkrigen».

Da Karlsdottir spurte om Breivik selv anser seg som en massedrapsmann, svarte han igjen med at han anser seg som en soldat.

Ønsket å sone med Manshaus

I løpet av dagen kom det fram at Breivik har ønsket å sone sammen med Philip Manshaus.

Manshaus er dømt til 21 års forvaring for drapet på sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og terrorangrepet på Al-Noor Islamic Centre i Bærum 10. august 2019.

Forsvarer Storrvik sa i retten at han ønsker Breivik skal sone med noen. Og at om han skal sone med noen, måtte det vært Manshaus, slik at de ikke skadet hverandre.

Breivik ble i 2012 dømt til 21 års forvaring med en minstetid på ti år, som var den maksimale minstetiden en domfelt kunne ilegges da Breivik ble dømt. Breivik benyttet altså den første muligheten han hadde til å be om å bli løslatt på prøve.

22. juli-terroristen har mulighet til å begjære seg løslatt på nytt ett år etter forrige rettskraftige avgjørelse.

Dersom Breivik soner hele forvaringstiden på 21 år, kan retten forlenge forvaringen med fem år av gangen.

AKTUELT NÅ