Borettslag monterte solfanger – halverte strømforbruket

Svein Tønnessen er styreleder i St. Olavs vei 20 på Lund i Kristiansand. De 67 leilighetene her var tidligere kommunale omsorgsboliger som nå er solgt og gjort om til et borettslag.

– Da vi ble oppmerksomme på strømforbruket, fikk vi bakoversveis. Vi var nødt til å gjøre noe, sier Tønnessen.

Det var etterslep på vedlikeholdet.

Gamle 60 watts lyspærer sto på i fellesområder døgnet rundt. De ble byttet ut med ledlyspærer med bevegelsessensorer. Trekkfulle dører ble byttet ut, leilighetene fikk ventilasjon med varmegjenvinning. Og ikke minst: De bestemte seg for å utnytte varmen fra sola.

Ikke store greiene

– Her er herligheta, det er ikke store saken, sier styreleder Svein Tønnesen.

Han viser fram den omtrent 10 kvadratmeter store solfangeren. Den består av glassrør med væske inni. De er koblet sammen og fanger opp energien fra sola og lyset. Væsken føres ned i kjelleren der den avgir varme til varmtvannstankene. Deretter sendes den opp igjen for å hente ny varme.

Selv på en overskyet dag som denne er det varme å hente.

– Det er vel en 12-13 grader som sola eller lyset og Vår Herre gir oss, sier Svein Tønnessen.

Forvarmer vannet

Varmtvannsberederne var modne for utskifting allerede før boligene ble gjort om til borettslag.

– Det var to gedigne rustholker og bare den ene virket. De måtte byttes ut, sier Svein Tønnessen.

Dette gjorde det mer naturlig å vurdere solvarme. Da de hadde bestemt seg, monterte rørleggeren inn seks store varmtvannstanker. De to første er dobbeltmantlede. Det betyr at de inneholder både væsken fra solfangeren på taket og vannet som skal varmes opp av den. Tankene har ingen elektrisk oppvarming.

Inn i dem sendes varmen fra taket og forvarmer kaldt vann fra vannverket. Etter et opphold i «solvarmetankene» går vannet videre til de elektriske varmtvannsberederne. Der varmes vannet opp til 70 grader.

Gevinsten er forskjellen mellom det kalde vannet, som ofte holder 6-7 grader og temperaturen vannet har når det er forvarmet av sola. Denne overskya oktoberdagen viser termometeret 18 grader. Gevinsten er dermed 11-12 grader.

Når fint opp i 60 grader

– Om sommeren er det ikke noe problem å få vannet opp i 60 grader. Vi vil helst ikke ha det varmere. Så varmer vi det opp til 70 grader for å ta bakteriene. Da er jo gevinsten 60 grader, sier Tønnessen.

– Men hvor effektiv er solfangeren på den kaldeste og mørkeste vinteren?

– Det er klart kulda påvirker anlegget negativt. Men det er jo lyset som gir effekten. Så jeg har aldri vært her nede i kjelleren og sett en gevinst som har vært mindre enn 8-10 grader på det laveste.

– Så det er ikke bare et sol og sommerfenomen?

– Nei, det er det som har forundret meg mest; hvor effektivt dette er også på den tida av året der det er kaldt og lite sol.

Strømforbruket mer enn halvert

Svein Tønnessen er også styreleder i et annet borettslag i Kristiansand som han kan sammenligne med.

Begge borettslagene har felles varmtvannstanker i kjelleren, begge steder er berederne ganske nye og det er målere av vann- og strømforbruk begge steder.

Forskjellen er solfangeranlegget, som bare borettslaget i St. Olavs vei 20 har.

Borettslaget med bare elektrisk oppvarming av vannet bruker 28,3 kilowattimer på å varme opp 1.000 liter vann. I St. Olavs vei 20 trengs det bare 11,6 kwt til det samme. Dette er et gjennomsnitt over året.

– Solfangeranlegget reduserer altså strømforbruket til å varme opp vann med 59 prosent. Det er utrolig gøy, sier Svein Tønnessen.

Anbefales der du bruker mye vann

Solfangeranlegget kostet borettslaget 280.000 kroner.

– Vi regnet med en nedbetalingstid på seks-su år med strømprisen som var i 2018 og 2019.

– Og nå er strømprisen omtrent dobbelt så høy?

– Ja, så da er vi kanskje nede på fire års nedbetalingstid. Men vi skal jo ikke ha strømprisen så høy som nå.

Ved at mer av energien hentes fra taket, reduseres også belastningen på strømnettet.

Christian Zachariassen i Sørlandet boligbyggelag mener solfangeranlegg kan anbefales alle bygninger der det brukes mye varmt vann.

– Det bør være veldig aktuelt for svømmehaller, idrettshaller, vaskehaller, skoler og sykehjem. Og selvsagt også boliger med vannbåren varme, sier Christian Zachariassen.

– Kan brukes over hele landet

Det er litt mer energi å hente fra sola i Kristiansand enn i Tromsø, men denne forskjellen er ikke avgjørende. Det mener Bjørn Thorud, som leder solenergiarbeidet i konsulentselskapet Multiconsult.

– Det som definerer lønnsomheten er hva det koster å bygge og hva energiprisen er. Det er ikke solinnstrålingen som sådan som avgjør lønnsomheten, sier Thorud.

Han viser til at på Svalbard, der det er lite sol, men også veldig høye energipriser, så er solenergi lønnsomt nå. Akkurat nå er det mest lønnsomt i Sør-Norge fordi strømprisene er så høye der.

– Men vi kan bruke det på tak og vegger og fasader over hele landet, sier Thorud.