NRK Meny
Normal

– Statsministeren hadde ikke ansvaret for Grubbegata

STORTINGET (NRK.no) Det var ingen tvil om at ansvaret for stengning av Grubbegata lå hos Fornyings- og administrasjonsdepartementet, sier Kjell Magne Bondevik.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og Tidligere justisminister Odd Einar Dørum

Stortingets 22. juli-høring

– Jeg må vel si at når det tok over seks år fra det i realiteten var vedtatt, til det skulle gjennomføres, så var det urimelig lang tid. Det må man vel få lov til å si, sa den tidligere statsministeren da han fikk spørsmål om stengning av Grubbegata under høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget mandag.

Sammen med justisminister Odd Einar Dørum må han svare for hva de gjorde for å styrke beredskapen da de satt i regjering.

Bondevik startet sitt innlegg til med å si at alle måtte være ydmyke i kjølvannet av 22. juli.

Deretter ramset han opp alt han hadde gjort for å bedre sikkerheten da han var statsminister.

Han trakk særlig fram sårbarhetsutvalget, sikkerhetsprosjektet i regjeringskvartalet og nødnettet.

– Jeg kan og skal aldri si at alt var perfekt, og at bevisstheten om beredskap alltid var hel nok i vår tid. Men den var gradvis økende og høy. Det var derfor vi nedsatte sårbarhetsutvalget, og det var derfor sikkerhetsprosjektet ble iverksatt og fulgt opp, sier han.

Bondevik fikk beskjed om stenging av Grubbegata

Etter terrorangrepet mot USA i 2001, innså Bondeviks regjering at sikkerheten i regjeringskvartalet måtte styrkes.

Høsten 2003 startet det som nå er kjent som sikkerhetsprosjektet. Året etter fikk Statsministerens kontor (SMK) en rapport som avdekket regjeringens sårbarhet.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik mener at det tok for lang tid å stenge Grubbegata og at det var grunneiernes ansvar.

Video: Kjell Magne Bondevik mente det tok all for lang tid å stenge Grubbegata.

Blant de viktigste tiltakene rapporten gikk inn for var permanent sperring av Grubbegata. Men seks år senere var gata fortsatt åpen da terroristen Anders Behring Breivik parkerte sin dødelige bombebil fredag ettermiddag 22. juli 2011.

22. juli-kommisjonen plasserer ansvaret hos Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), leder av Rigmor Aasrud.

Men forklaringene fra sentrale byråkrater viser uklare ansvarsforhold mellom FAD og Statsministerens kontor (SMK).

Men ifølge Bondevik er denne forvirringen grunnløs.

– Som initiativtaker utøvde SMK påtrykk, men det gikk klart fram av brev og møter at fagdepartementet hadde ansvaret for gjennomføringen, sier Bondevik.

Kjell Magne Bondevik var ikke i tvil og mener det er statsministeren ansvar å følge opp de ulike departementene.

Video: Bondevik er ikke i tvil om hvem som har ansvaret.

På direkte spørsmål fra Venstre-leder Trine Skei Grand lot ikke Bondevik det være noen tvil om hvem han mener har ansvaret for sikkerhet og beredskap.

– Det er veldig viktig at statsministeren er engasjert i dette og det er han som sitter med det øverste ansvaret, svarte Bondevik.

Byråkrater advarte mot nødnettet

Samtidig som Bondevik 2-regjeringa debatterte regjeringas sikkerhet i 2004, ivret daværende justisminister Odd Einar Dørum for et nytt nødnett der alle nødetater kunne snakke sammen.

I desember 2004 vedtok Stortinget at nødnettet skulle bygges ut i to trinn. Da hadde utredningene pågått i seks år og allerede kostet flerfoldige millioner.

I dag er nødnettet ennå ikke på plass i store deler av landet. Kostnadene har løpt løpsk, og er nå oppe i seks milliarder kroner.

Ifølge er internt notat Aftenposten har fått fatt i, advarte byråkrater i Justisdepartementet allerede i januar 2005 mot løsningen som var valgt.

– IKT i Norge er ingen spøk

Dørum mener det ikke er uvanlig med faglige debatter og uenighet før store prosjekter igangsettes.

– Det å få til tunge IKT-prosjekter i Norge er ingen spøk, sa Dørum.

Han sa til kontrollkomiteen at notatet som Aftenposten omtalte ikke var å regne som en advarsel mot prosjektet.

Det er en byråkratisk gjennomgang av store og små forhold som kloke byråkrater må gå gjennom for å være forberedt på det som kan skje, sier Dørum.

Han legger likevel ikke skjul på at det var et krevende prosjekt.

– Alle trinnene tar tid. Og noe av det mest tidkrevende er å forene tre så ulike etater som politi, brann og helse, sa Dørum.

Tidligere har det kommet fram at Dørum mente daværende finansminister Per-Kristian Foss (H) var en bremsekloss i nødnett-arbeidet.

Under høringen ønsket han ikke å gå inn på dette, men nøyde seg med å si at politikk handler om å prioritere.

– Vi valgte bort Halden fengsel til fordel for nødnettet.

Han sier togulykken i Åsta i 2000 var utslagsgivende for at han prioriterte å sette i gang arbeidet med nødnettet. Under ulykken måtte politiet bruke ropert for å be folk om å ikke bruke mobiltelefonene sine fordi det overbelastet GSM-nettverket, som nødetatene brukte til å kommunisere.

– Gir et annet inntrykk

Komitéleder Anders Anundsen (Frp) sier til NRK.no at både Bondeviks redegjørelse om sikkerhetsprosjektet i regjeringskvartalet gir et annet inntrykk en forklaringene embetsverket ga til 22. juli-kommisjonen.

– Når jeg leser forklaringene til Gjørv-kommisjonen får jeg et inntrykk at bevisstheten rundt de forholdene ikke har vært like stor, men det kan være et bilde vi får korrigert underveis i høringene, sier Anundsen.


Han sier Bondevik og Dørum ga inntrykk av at regjeringen hadde gode systemer på plass.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger