Bøndene krever 45.000 kroner i økt inntekt

Landbruksorganisasjonene krever at norske bønder i gjennomsnitt skal få en inntektsvekst på 18 prosent i 2012. - Kravet er meget høyt ut fra enhver målestokk, sier statens forhandlingsleder.

Nils T. Bjørke, Norsk Merete Furuberg og Leif Forsell

Norges Bondelag ved leder Nils T. Bjørke (i midten) og Norsk Bonde- og Småbrukerlag ved leder Merete Furuberg overleverer sitt krav i årets jordbruksforhandlinger til statens forhandlingsleder Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Bondeorganisasjonene har spent buen høyt i inntektsforhandlingene med staten for 2012. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever totalt 2,6 milliarder kroner i jordbruksforhandlingene.

Kronekravet består av et generelt inntektstillegg på 18.500 kroner per årsverk, for å holde tritt med lønnsutviklingen ellers i samfunnet.

I tillegg kreves et lavinntektstillegg på 17.500 kroner, fordi bondeyrket er et lavinntekts-yrke. På toppen av dette kommer et krav på 9.000 kroner, fordi bøndene har blitt hengende etter i inntektsutviklingen for 2011.

Til sammen krever bøndene 45.000 kroner i økt inntekt for 2012. Med en gjennomsnittlig årsinntekt på 250.000 kroner i jordbruket, betyr det en inntektsvekst på 18 prosent for gjennomsnittsbonden.

Det mener Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag både er moderate og realistiske krav. Men det er ikke staten enig i.

LES OGSÅ: Bønder tjener mer enn snittet

LES OGSÅ: Norske forbrukere sponser amerikanerne med billig Jarlsberg

- Et meget høyt krav

- Kravet er meget høyt ut i fra en hver målestokk, og det er særlig et problem at nær 80 prosent kreves dekket over statsbudsjettet, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet.

Han vil imidlertid ikke være med på at han som statens representant vil gå inn for å dytte en større andel av den direkte regningen for jordbruksoppgjøret over på forbrukerne i form av økte priser på landbruksprodukter.

- En relativt større andel av kravet bør finansieres over pris, men det blir ikke nødvendigvis større belastning på forbrukeren dersom kravet blir mindre, sier Forsell til NRK.no.

Han mener at forhandlingene utvilsomt vil bli svært vanskelige.

LES OGSÅ: Norske bønder på støtte-toppen

Økte utgifter for bøndene

Bondelagsleder Nils T. Bjørke sier at han er opptatt av at bøndene skal nærme seg andre grupper inntekstmessig, og at staten må kompensere for kostnadsøkninger.

– Bøndene opplever økte kostnader på grunn av eksempelvis økte diesel-priser, priser på kunstgjødsel og forventet økt rente, forklarer bondelagsleder Bjørke.

Han sier til NRK at han mener at kravene er moderate, og at de gjenspeiler regjeringens signaler som har blitt gitt i løpet av landsmøtene.

Kravet om et tillegg for lavtlønnede kommer for at bøndene skal ligge på et lønnsnivå som er på linje med andre i samfunnet.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukerlag Merete Furuberg og leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukerlag Merete Furuberg og Bondelagsleder Nils T. Bjørke før er optimistiske i forhold til å få til et jordbruksoppgjør i år.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

– Det er viktigere enn noen gang at Norge tar ansvar for matproduksjonen, sa bondelagslederen da det felles kravet fra faglagene i jordbruket ble lagt fram for staten i dag.

– Vi er veldig optimistiske i forhold til å få til et godt oppgjør for jordbruket i år, sier Bjørke til NRK.

Leder i småbrukerlaget, Ann Merete Furuberg er også optimistisk med tanke på årets oppgjør.

– Vi har store forventninger til at kravene blir innfridd. Kravene er realistiske og optimistiske. Nå kan regjeringspartiene kvittere ut det de har lovet oss i sine landsmøter, sier Furuberg til NRK.

Uenige om hvor mye mer forbrukerne må betale

Inntektskravet til bøndene vil bety økte utgifter for norske forbrukere.

– Kjøttvarer, meieriprodukter, frukt og grønt og brødvarer vil stige noe i pris. For en familie på fire vil det utgjøre omlag 1,30 kroner per dag i økte matutgifter dersom våre krav blir innfridd, sier Bjørke til NRK.

Bondelagslederen er likevel ikke redd for å bli upopulær blant forbrukerne.

– Jeg tror nordmenn flest ser at det er en billig forsikring for å ha norsk mat også i fremtiden, legger han til.

Forhandlingsleder Leif Forsell, som representerer staten, er imidlertid ikke enig med Bondelagslederen i regnestykket der økte priser til bonden kun utgjør 1,30 kroner pr familie.

For da har bondelaget kun regnet med økte målpriser til bonden, ikke pengene som må dekkes inn av fellesskapet over statskassa.

Beløpet som direkte vil måtte betales av forbrukerne gjennom økte målpriser utgjør 580 millioner kroner av det totale kravet på 2,6 milliarder kroner, pluss påslag gjennom verdikjeden.

- Beløpet på 1 krone og 30 øre må i alle fall ganges opp 4-5 ganger, sier Forsell.

SISTE NYTT

Siste meldinger