Bondelaget advarer om mindre mat i år

Bøndene har gått på en prissmell med dyrere strøm og gjødsel. Regjeringen kom lørdag med en ny strømpakke, og bøndene er som eneste næringsdrivende inkludert.

Men bøndene får ikke støtte til selve driften. Det er fordi regjeringen har satt et tak på forbruket på 5000 kilowattimer i måneden.

– Ordningen er først og fremst rettet mot de utgiftene man har til boligene sine, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Bondelagets leder Bjørn Gimming har skrevet brev til regjeringen om at taket må firedobles, og ble skuffet da strømpakken kom i går.

– 5000 kilowattimer i måneden er ikke tilstrekkelig for å sikre matproduksjonen i den vanskelige situasjonen vi er i, sier han.

Vil ha egen ekstra utbetaling

Mange bønder har bare én strømmåler. Den omfatter huset og fjøset, men strømtaket holder ikke til hele forbruket på gården. Svinebønder kan for eksempel bruke 15.000 kilowattimer i løpet av en vintermåned, ifølge Bondelaget.

– Hvorfor skal bøndene få strømhjelp, når ingen andre næringsdrivende får det?

– Dette handler om å sikre norsk matproduksjon, sier Gimming i Bondelaget.

Han ber regjeringen komme med et løfte om at bøndene får en ekstraordinær utbetaling i jordbruksoppgjøret til våren.

Potten skal dekke kostnadssmellen i 2021 og 2022.

– Denne forsikringen fra regjeringen må komme raskt, sier Gimming.

Frykter matproblemer i Norge

Han er særlig bekymret fordi matproduksjonen i verden er i trøbbel. Energikrisen gir nemlig også dyrt gjødsel. Maten er blitt 25 prosent dyrere det siste året, ifølge FN.

Bøndene i Norge kan ikke sette opp prisen på maten selv. Prisene blir låst i jordbruksoppgjøret og av markedsregulatorer. Derfor klarer ikke bøndene å dekke kostnadene på kort sikt uten ekstra hjelp fra regjeringen, ifølge Gimming.

– Dette truer norsk matproduksjon, og har potensialet for å svekke norsk matforsyning i det kommende året, sier han.

Uten hjelp fra regjeringen, vil nordmenn også merke at det er mindre norsk korn og grønnsaker i mathyllene i år, advarer Gimming.

– Kostnadene er så høye nå, at mange bønder vurderer om de skal produsere eller ikke i det kommende året, sier han.

KrF ber regjeringen komme på banen

Den tidligere landbruksministeren, nå KrF-leder, Olaug Bollestad støtter Bondelaget. Hun mener regjeringen burde åpnet tilleggsforhandlinger med bøndene, slik at årets avling blir sådd.

– Nå må regjeringen sammen med Bondelaget og Småbrukarlaget bør sette seg til bordet og finne en løsning, slik at bøndene får en avlastning, sier Bollestad.

Å åpne fjorårets jordbruksoppgjør for andre gang, har regjeringen sagt nei til. Dagens landbruksminister har ingen løfter, men vil møte faglagene tirsdag.

– Det er en krevende situasjon å håndtere, men min viktigste jobb er matsikkerheten. Da er dialogen med Bondelaget og Norges småbrukerlag viktig for å finne tiltak som kan bøte på situasjonen for dem, sier hun.