Bompenger: Slik gjør de det i resten av Europa

Ingen andre steder i Europa har ekspertene sett et bompengeopprør lik det som skjer i Norge nå. Årsaken kan ligge i hva pengene brukes på.

Rushtrafikk i Paris

RUSHTIDSAVGIFT: Paris er en av hovedstedene i Europa som har vurdert bompenger rundt byen for å redusere rushtrafikken.

Foto: Charles Platiau / Reuters

Bompenger ligger an til å bli en av de største sakene i lokalvalget denne høsten, men Norge er langt fra alene om å kreve betaling av dem som bruker veien.

Bilister på motorveien i Italia må stoppe og betale med kontanter eller bankkort for lengden de har kjørt, i Ungarn må man kjøpe oblat før man bruker veiene og i noen land, som Tyskland, kan du kjøre gratis med personbil.

– Bompenger er jo noe man har hatt i Europa i lange tider, spesielt på motorveiene, sier Børre Skiaker i Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA).

Skiaker har kjørt mye på veier i Europa og sier Norge er ganske langt framme når det gjelder brukervennlighet og nye teknologiske løsninger.

– Jeg blir jo litt overrasket når jeg ser disse gammeldagse bomstasjonene hvor du må kaste penger i en kurv og det sitter noen i bua langs motorveien. Det er sånt vi husker fra flere tiår tilbake her hjemme.

Ingen andre bompengeopprør

– Det finnes veldig mange måter å samle inn penger på langs veien på, og Europa er et lappeteppe av forskjellige løsninger, sier Vilrid Femoen, seniorrådgiver i Vegdirektoratet.

Hverken Skiaker eller Femoen har hørt om noe som ligner på bompengeopprøret som har blusset opp i Norge i det siste.

De er begge enige om at problemet er at bilistene ikke ser hva de får igjen for pengene de betaler.

– Min opplevelse er at bilister ikke har noe problem med å betale så lenge de ser at man får noe igjen for pengene, sier Skiaker, og fortsetter:

– Det som gjør at det koker i Norge nå tror jeg er bypakkene, der bilister betaler for kollektivtilbudet, gangveier og alt mulig annet enn vei.

Femoen i Vegdirektoratet er langt på vei enig i at problemet er at de som betaler ikke ser hva de får igjen. Det som går igjen ellers i Europa er at bompenger brukes til å dekke vedlikehold og bygging av veier.

Bompenger brukes til vei

Hun sier det er få andre steder der bilistene betaler for annet enn veien de bruker.

Vilrid Femoen

DELT POLITISK: Vilrid Femoen i Vegdirektoratet sier det er bompenger og oblater som er de vanligste måtene å samle inn penger langs veien på i Europa.

Foto: Henriette Erken Busterud / Pressefoto

– Et eksempel er Sveits, der tungtrafikken delvis finansierer jernbanen, for å redusere trafikken gjennom alpene - et område de forsøker å beskytte.

Hun trekker også fram Nederland, der de går for en uvanlig løsning:

– Der blir veiavgift for tunge kjøretøy distansebasert, og så skal transportnæringen, forskningsmiljøet og myndighetene i samarbeid bli enige om tiltak for å fremme innovasjon og bærekraft i transportsektoren, sier hun.

Bompenger kan brukes for å finansiere vei, men også som en slags beskatning eller straff, som er en del av hensikten med bypakkene i Norge.

Det har blitt vanligere andre steder i Europa også, ofte ved å pålegge trafikken inn til store byer bompenger i rushtrafikken. Det gjelder Stockholm og Gøteborg i Sverige, som har de det kaller trengselsavgift, og i London, der de innførte «congestion charge» allerede i 2003.

Langt fra felles løsning

Vilrid Femoen sier Europa er delt i to leire politisk.

– På den ene siden har du land som Østerrike, Sveits og en rekke østeuropeiske land, som har oblatløsninger. På den andre siden land som bruker bompenger for å finansiere et prosjekt, for eksempel en bro eller en veistrekning, forklarer Femoen.

Innad i EU pågår det nå en prosess for å lage et felles juridisk rammeverk for dette, men hun tror det blir vanskelig.

– Jeg tror det kommer til å bli kompliserte og tøffe forhandlinger. Jeg ser ingen tendenser til at Europa beveger seg i samme retning, og dette går langt inn i den nasjonale politikken. Det handler om hvert enkelt lands samferdsels- og avgiftspolitikk og det er sensitive saker.

Forurenser betaler

Et av punktene som ifølge seniorrådgiveren gjør det vanskelig, er prinsippet i EUs klimapolitikk, som sier at den som forurenser skal betale.

Trafikk, Milano

I Milano i Italia er det innført begrensninger på antall biler i bykjernen, for å redusere luftforurensningen.

Foto: Alberto Pellaschiar / AP

– Jo mer du kjører og jo mer forurensende bil du har, jo mer skal du betale, er konsekvensen av prinsippet. Derfor ønsker kommisjonen å endre på oblat-ordningene, sier Femoen.

For hvis du har kjøpt en oblat kan du kjøre så lenge og langt du vil innenfor den tiden du har betalt for.

– Det er i strid med «forurenser betaler»-prinsippet, som er en bærebjelke i EUs klimapolitikk, sier Femoen, og legger til:

– For å få til endringer, må den nasjonale råderetten vike.

Norge dyrest

Siviløkonom og investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, regnet på bompengeforholdene i verden tidligere i år, og tallene ble blant annet presentert hos TV 2.

Hans beregninger viser at nordmenn betaler mest bompenger fordelt på antall innbyggere.

– Når vi ser på samlede bompenger for landet og deler på antall innbyggere har jeg ikke funnet et land hvor man betaler mer enn i Norge, sier han til kanalen.

SISTE NYTT

Siste meldinger