Bollestad: – Vernet jord er nesten som hellig jord

– Det er klart at klimaendringene påvirker oss som matprodusenter i veldig stor grad. Det er kanskje vi som kjenner det på kroppen aller først, sier Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag.

– Det er klart at da må vi innstille matproduksjonen på en måte som tåler mer ekstremvær i framtida. Det kommer vi til å gjøre ved å forbedrede oss på mer nedbør, på mer tørke, på ras, på flom.

I dag la FNs klimapanel fram sin nyeste rapport. I den konstaterer panelets forskere at det vil være umulig å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå uten å endre hvordan vi produserer mat, hva slags mat vi spiser og hvordan vi forvalter landområdene i verden.

– Gjelder ikke i Norge

Rapporten fastslår blant annet at man bør kutte i kjøttforbruket for å redusere metanproduksjon, redusere matsvinnet og skifte til et mer plantebasert kosthold.

En av de klare anbefalingene er altså at man skal spise mindre kjøtt for å få ned metanutslippene. Det gjelder ikke for Norge, mener Hjørnegård.

– Denne rapporten peker på en annen diett som et av veldig mange tiltak. Det er fordi kjøttproduksjonen konkurrerer med annen produksjon om arealet i andre deler av verden. Da er det viktig å være klar over at sånn er det ikke i Norge, sier generalsekretæren.

Hun forklarer at norske bønder har fordelt matproduksjonen slik at de produserer planter og korn der det er best jord, og kjøtt på gressarealene hvor de ikke kan produsere noe annet.

– Så i Norge konkurrerer ikke korn og planter og kjøtt med hverandre om arealene, og derfor er den problemstillingen annerledes i Norge enn globalt sett, sier hun.

• LES OGSÅ: I uke 24 lå det hele 2491 tonn med svin på såkalt reguleringslager

Kan fortsatt gjøre mer.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) sier at det er en stor utfordring at man har klimautslipp også i landbruket.

– Det gjør jo at vi ble nødt til å gå inn i forhandlinger med landbruket nå i vår for å få til en klimaavtale, slik at vi nå systematisk jobber for å redusere disse klimaavtrykkene. Det har vi også gjort i jordbruksavtalen som ble godtatt før sommeren, sa ministeren da hun møtte Hjørnevik i Dagsrevyen torsdag kveld.

Hjørnevik samtykker i at klimaavtalen har vært viktig, men hun mener fortsatt at regjeringa kan gjøre mer.

– I dag er det virkelig en dag hvor både vi som bønder og dere som politikere bør tenke nøye gjennom hvordan vi klarer å ta vare på hver kvadratmeter med dyrka jord, sa Hjørnevik.

– Det rapporten mer enn noe sier er at dyrka jord er utsatt for klimaendringene og står i fare for å bli ødelagt i stort monn. Der har regjeringa en viktig jobb å gjøre.

– Det å ta jordvernet på alvor har man gjort i regjeringa, nettopp fordi man har satt et mål. Stortinget har vedtatt maks 4000 dekar for hele landet. I fjor var det på 3600 dekar. Jeg mener vi må enda lengre ned, for vernet jord skal nesten være hellig jord, svarte Bollestad.

Hun sier at regjeringen er opptatt av å jobbe sammen med bøndene om felles mål.

– Men det må også være en vilje til å endre noe av produksjonen, sier Bollestad.