Sunniva sparer til boligkjøp: – Målstreken forskyver seg hele tiden

Sunniva Idås (22) fortviler over at boligprisene bare øker, og håper nye regler vil gjøre det enklere for unge å kjøpe et hjem.

Sunniva Idås, student

STUDENT: Sunniva Idås (22) bor og studerer i Oslo.

Foto: Johan B. Sættem

Den gamle forskriften om boliglån går nemlig ut ved årsskiftet, og om kort tid kommer regjeringen trolig med nye regler for lån til boligkjøp.

Den rekordlave lånerenten bidrar til at boligprisene fortsetter oppover under pandemien. Ifølge Eiendom Norge er boligprisene nå 7 prosent høyere enn for ett år siden.

Sosiologistudent Sunniva Idås (22) bor i kollektiv Oslo, og sparer til egen bolig. Hun håper å kunne kjøpe et eget hjem når hun er ferdig med mastergraden og har begynt å jobbe.

Men kravet til å skaffe 15 prosent egenkapital blir stadig vanskeligere når prisene fortsetter å øke.

– Det gjør det veldig tøft å sette seg et mål for sparingen. Det sparemålet jeg har satt meg i dag, vil kanskje ikke være nok om to til tre år. At målstreken hele tiden forskyver seg er umotiverende, sier Idås.

Nye regler fra nyttår

Tirsdag denne uken er det høringsfrist for reglene som bestemmer hvor mye bankene får lov til å låne ut til folk på boligjakt. Finanstilsynet har blant annet foreslått å senke taket for hvor mye bankene kan gi i utlån.

Nejra Macic Prognosesenteret

SJEFØKONOM: Nejra Macic i Prognosesenteret.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Med dagens regler må en boligkjøper skaffe 15 prosent av pengene selv, og så kan banken låne ut resten.

Men særlig i sentrale strøk er boliger dyre. Kravet til egenkapital kan beløpe seg til flere hundre tusen kroner. Eksempelvis må man selv skaffe 450.000 kroner hvis man ønsker å kjøpe en bolig til 3 millioner kroner.

Mange førstegangskjøpere får hjelp av foreldrene, mener Idås.

– Nå ser man også at i foreldregenerasjonen så er det mange som kjøper bolig til barna sine. De forsyner seg flere ganger, og så blir det ikke så mye igjen til oss andre, sier hun.

Vil ha høyere egenkapitalkrav for investorer, lavere for førstegangskjøpere

Norges Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) vil gjøre det lettere for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet.

De sender mandag et brev til regjeringen hvor de foreslår at de som kjøper bolig for første gang får redusert kravet til egenkapital, til 10 prosent.

Samtidig vil de at de som kjøper flere boliger, for eksempel til egne barn eller til utleie, må ha 60 prosent egenkapital – og at dette skal gjelde for hele landet. I dag gjelder et strengere egenkapitalkrav bare for Oslo.

Alle andre får 15 prosent krav til egenkapital – som i dag.

– Myndighetenes krav til egenkapital er for strengt for unge i etableringsfasen. Unge med jobb og fast inntekt får ikke råd til bolig. Det er urealistisk å tro at de kan spare mange hundre tusen kroner uten foreldrenes hjelp, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i NBBL.

Han mener en slik regelendring vil sørge for at flere førstegangskjøpere kommer inn i markedet – og at det strengere kravet til investorer kan bidra til å dempe prisene.

Advarer mot kompliserte regler

Men Erik Johansen, som er direktør for bank og kapitalmarked i bankenes organisasjon Finans Norge, advarer mot å gjøre et allerede vanskelig regelverk enda mer komplisert.

– Vi tror det er mest hensiktsmessig at man har en ganske romslig fleksibilitetskvote, slik at for eksempel førstegangskjøpere kan få lån dersom de oppfyller vilkårene, sier Johansen.

Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL

SENDER BREV TIL REGJERINGEN: Administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske boligbyggelags landsforbund (NBBL).

Foto: Johan B. Sættem

Den såkalte fleksibilitetskvoten forteller i hvor stor grad banken kan avvike fra kravene som myndighetene har satt, for eksempel når det gjelder krav til egenkapital.

– Hvis studenten har en inntekt fremover som gir anledning til å betjene lånet, så vil hun kunne komme inn under denne fleksibilitetskvoten, sier han.

Flere førstegangskjøpere enn før

Helt ferske tall fra Prognosesenteret viser at førstegangskjøperne på landsbasis utgjorde en større andel av de totale solgte boligene i 3. kvartal enn siden samme kvartal i 2014.

Tre av ti omsatte boliger gikk til en førstegangskjøper.

Og trenden har vært økende siden 2018. Det viser statistikk over tinglyste boligsalg. Men tallene sier ikke noe om hvor mange av førstegangskjøperne som fikk hjelp til å skaffe den nødvendige egenkapitalen.

– Finansieringen vet vi ikke noe om, og den er også vanskelig å finne ut av, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret.

Hun viser til SSBs levekårsundersøkelse fra 2016 som den siste kilden til tall for dette, som viste at om lag 40 prosent av førstegangskjøperne fikk hjelp av foreldre i en eller annen grad.

Regjeringen tar stilling til forslagene i månedsskiftet

Statssekretær Geir Olsen i Finansdepartementet sier til NRK at departementet tar sikte på å fastsette en eventuell boliglånsforskrift i månedsskiftet november/desember.

Fordi reglene fastsettes gjennom forskrift og ikke lov, trenger forslaget ikke å behandles i Stortinget. De fastsettes formelt av regjeringen under statsråd på slottet.

Reglene vil trolig få virkning fra 1. januar 2021.

SISTE NYTT

Siste meldinger