Bøhler om innvandringsrapport: – Vi må ta det som en varsellampe

Forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm i Statistisk sentralbyrå (SSB) har undersøkt langsiktige konsekvenser av innvandring i rapporten Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100.

– Hvis vi ser på et hypotetisk alternativ uten ut- eller innvandring til Norge, viser det seg at vi bare ville hatt 4,3 millioner innbyggere i 2100, forklarer Erling Holmøy.

Men i SSBs hovedalternativ, som NRK omtalte fredag, skal Norges befolkning da ha steget til nærmere 8,5 millioner.

– Det befolkningstilskuddet som genereres av innvandringen etter 2016 vil være 4,1 millioner mennesker. De store gruppene her vil komme fra det som i dag er fattige land, fortrinnsvis i Asia og Afrika.

10.000 årlig per person

Holmøy har beregnet den ekstra skattebyrden til å være 10.000 kroner årlig per person fra 2025. For en familie på fire vil det være 40.000 kroner årlig. Årsaken er både lav yrkesdeltakelse og at oljefondet skal deles på flere mennesker.

– De gruppene som er ventet å utgjøre mesteparten av dem som kommer framover, jobber også på det meste klart mindre enn det andre grupper gjør. Og de går også langt raskere ut av arbeidslivet enn det andre grupper gjør, sier Holmøy.

Likestilling

– Vi må ta det som en alvorlig varsellampe, sier Arbeiderpartiets Jan Bøhler.

Han mener nøkkelen til å få flere i jobb er likestilling.

– Vi ser at blant dem som har bakgrunn i land hvor dette ikke er situasjonen, som i Pakistan, Irak, Somalia, Afghanistan med flere, drar ganske mange med seg dette problemet også hit til landet.

– Innvandrerjenter må vokse opp med likestilling! De må få svømmeundervisning sammen med gutter og få gå i bursdager til gutter i klassen sin, sier Bøhler, som mener regjeringen kommer med mange utspill, men lite handling.

– Men er du bekymret for antallet SSB spår vil komme?

– Jeg er ikke så bekymret for antallet – hvis vi blir flinkere til å stille klarere krav til integrering.

Omkamp

En stor andel av dem som kommer til Norge nå og er ventet å komme i framtiden, kommer gjennom familiegjenforening. Frp-leder Siv Jensen varsler omkamp om innstrammingsforslaget som ble vraket av Stortinget i fjor.

– Ap bærer et særlig ansvar fordi de stemte ned regjeringens forslag om strengere krav til arbeid, utdanning og underholdskrav ved familiegjenforening, sier Jensen.

Partikollega og innvandrings- og integrasjonsminister Sylvi Listhaug vil i tillegg se på dagens ordning med at man kan søke familiegjenforening de første seks månedene etter at man har fått innvilget søknad uten å ha inntekt.

– Dagens ordning med fritt fram for familiegjenforening første seks måneder etter at man har fått opphold, må sees på, sier hun.

Vil ikke betale

Statsminister Erna Solberg tror velferdsstaten kan havne under press hvis de som kommer har lav yrkesdeltakelse og de utgjør en stor andel av befolkningen.

– Vi må ha en helt annen integreringspolitikk i årene som kommer, som er mye mer systematisk på å stille krav og gi folk kompetanse, sier statsminister Erna Solberg (H).

– Tror du folk vil være villige til å betale den ekstra skatteregningen?

– Nei, jeg tror folk er opptatt av at de som kommer skal være skattytere og bidra. De skal gjøre en innsats selv og ikke være på alle offentlige budsjetter. Vi må tenke gjennom summen av belastninger og rettigheter vi gir, sier hun, og legger til:

– Jeg har møtt så mange innvandrere som har kommet til Norge med en ambisjon om å jobbe og være gode foreldre. Det er et nederlag når ikke de kommer i jobb.