Formuttrykket, materialene og fargene i blomsterdekoren ved bryllupet er styrt ut i fra designhåndboken som er laget til bryllupet. Ønsket har vært å lage et grafisk og moderne uttrykk bygd på norske materialer, tradisjoner og teknikker. Materialbruken bekrefter tiden vi lever i, mens formuttrykket og valg av blomster representerer det tidløse.
Det er brukt teknikker som lafting, veving og taklegging av blader. Dekoratørene har ikke bare vært opptatt av gamle norske håndverksteknikker fra blomster dekorering, men også teknikker som finnes i annet håndverk og i arkitektur
Dekoren på Slottet
H. M. Dronning Sonja har tatt del i planleggingen av dekoren på Det Kongelige Slott. Dekoren er utført av Slottsgartneriet i samarbeid med Kreativ Flora. Designhåndboken for Det Kongelige Bryllup er lagt til grunn for dekoren. Totalt dekorerer ca. 5 500 roser Slottet.
Dekor på Slottsplassen
To ringer av hvit bjørk og blå lobelia er plassert på trappen ved statuen av Karl Johan. Den største er ca 2,2 m i diameter og er en gave fra Interflora.
Ringene skal understreke samhold og de flettete gressmattene skal vise at de er på vei. Arbeidet er delvis utført av blomsterdekoratørlærlinger i Oslo og Akershus.
Dekor på Slottets balkong og portal
70 m girlander og store kuler av eik og annet grønt fra Kongsgården på Bygdøy dekorerer balkongen. Det klassiske uttrykket i dekoren understreker Slottets verdighet. Hvite "Bianca" roser og hvit hortensia står for det blomstrende innslaget.
Dekor på Stortinget
På Stortinget er veveteknikken av botaniske materialer representert.
Røsslyngvasene er en vevd konstruksjon i et sveiset underlag. Røsslyngen er Norges nasjonalblomst.
Dette arbeidet er tidkrevende og det ville tatt et menneske seks uker å veve disse formene. For å få dette til har det vært flere som har arbeidet sammen.
Veggteppene består kun av norske botaniske materialer, og her finner man et materiale som minner svært om Østens bambus, men som vokser i Norge.
Domkirken
Blomsterdekoren i Oslo domkirke inneholder et hovedmateriale som er bladene fra hestehoven (Tussilago farfara).
Dette er en plante som de fleste forbinder med ugress, men som har blader med en fantastisk grå/grønn fargetone. I kirken er baksiden av bladene benyttet fordi fremsiden opptrer mye grønnere. Baksiden på disse bladene får læraktig uttrykk. Segl, kremmerhus, kuleformer, flak og spir er taklagt med hestehovblader.
De utvendige flatene av domkirken er vevd av norske naturmaterialer. Kuleformene som er brukt på denne arenaen er for å bevisst få et rolig og dekorativt uttrykk. Dekoratørene har også tatt i bruk underbyggende materialer som hortensia, cellosia og hengeamaranthus.
Dekor i NRK-studioet
Studioet i fjernsynshuset på Marienlyst er dekorert i samsvar med designprogrammet. I studioet er det tatt i bruk en knytteteknikk av polygonum, som er dekorert med naturmaterialer og roser i alle stadier.
