Det er mange spørsmål som står på agendaen når Bioteknologirådet samler seg til et to dager langt møte i dag. Ett av temaene er om helsevesenet skal ta i bruk en ny metode for fosterdiagnostikk.
– Det er krevende etiske spørsmål. Her kan medisinsk utvikling gå veldig raskt, sier Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen til NTB.
Testen heter NIPT (Non invasive prenatal test), og utføres ved hjelp av en enkel blodprøve av den gravide kvinnen. I blodet flyter det rundt bitte små biter av fosterets DNA. Ved å undersøke blodet, kan man lete etter kromosomavvik. Slik kan man få en pekepinn om fosteret har downs syndrom eller andre kromosomfeil det testes for.
Prøven kan tas tidlig i svangerskapet – allerede etter fjerde uke, og dermed i god tid før grensen for selvbestemt abort i tolvte uke. Den er uten risiko og langt mer treffsikker enn ultralyd/blodprøve-kombinasjonen som benyttes i dag.
Sykehus vil teste
Universitetssykehuset i Nord-Norge har allerede søkt om å ta i bruk teknologien. Nå venter de på svar. Først fra Bioteknologirådet og etter hvert Helsedirektoratet.
Ny teknologi fører til flere spørsmål som må avklares. Skal testen bli tilgjengelig i Norge? Hvem skal i så fall få tilbudet? Og ikke minst, hva skal det testes for?
Nestleder i Bioteknologirådet Bjørn Myskja ser for seg at man kan ta i bruk den nye testmetoden, men la alt annet være ved det samme. Det betyr at man ikke inviterer flere kvinner til å la seg teste enn i dag eller tester for andre tilstander enn man allerede gjør.
– Jeg synes det er rasjonelt å innføre det beste testregimet vi kan ha. Men jeg synes ikke vi bør innføre et offentlig, allment tilbud. Det vil være et veldig sterkt signal fra staten hvor det legges opp til sortering av downs-barn, sier Myskja.
Testen er ikke så treffsikker som man tidligere har antatt. Helt sikker blir man først ved å ta morkake- eller fostervannsprøve. Så om man finner noe galt i blodprøven, vil den gravide likevel bli tilbudt en slik prøve etterpå.
Nye muligheter
Testmetoden åpner for muligheten til å teste for langt mer enn man tester for i dag.
– Noen vil ønske at man skal bruke NIPT for å teste for alvorlige, genetiske sykdommer, mens andre vil at man skal kunne bruke den til å få den kunnskap foreldrene måtte være interessert i – bortsett fra kjønn, sier Myskja.
Det er en utfordring å holde tritt med den medisinske utviklingen, medgir rådsleder Kristin Halvorsen. Hun påpeker at de rådene som Bioteknologirådet nå kommer fram til, vil være gjeldende samtidig som teknologien beveger seg fremover.
– Det er ikke utenkelig at om noen år kan en gravid sende en blodprøve til en lab i utlandet og få svar, sier hun.
Ser på 38-årsgrensen
I dag er det kvinner i høyrisikogruppen som får tilbud om fosterdiagnostikk. De som er eldre enn 38 år, som tidligere har fått barn med funksjonshemning eller som har arvelige sykdommer i familien.
Som en del av gjennomgangen, vil Bioteknologirådet også diskutere om man skal endre på kriteriene. For eksempel se på aldersgrensen.
– Jeg tror det er lite mulighet for at det skal få noen tilslutning. 38-årsgrensen er så godt etablert. Hvis man skyver på den, vil mange si at da kan man like gjerne fjerne den, sier Myskja. Han tror man enten vil beholde dagens grense, eller gi et tilbud til alle gravide.