Dennis (44) ble nakenransaket 71 ganger: – Traumatiserende

I sykehusbelysningen i det trange besøksrommet i Hamar fengsel ler Dennis høyt mens han forteller røverhistorier fra tiden som partyfikser i Berlin.

Men når han snakker om tiden i fengsel, får ansiktet til den spansk-tyske 44-åringen et alvorlig drag. Han lener seg fram i den lille skinnstolen.

Dennis, som har sonet ferdig fire av ti år for narkotikasmugling, ble nakenvisitert minst 71 ganger da han satt varetektsfengslet i flere ulike fengsler på Østlandet.

– Det var ydmykende. Det forstyrrer deg. Det er traumatiserende å være i den situasjonen så ofte og ikke vite når det skjer neste gang.

I mai 2021 slo Høyesterett fast at rutinemessig nakenvisitasjon av varetektsfengslede, slik som Dennis opplevde, var brudd på menneskerettighetene. Fengslene endret praksis da den ble oppdaget av advokater i 2020.

De som har blitt utsatt for dette kan søke om å få straffen redusert hos Gjenopptakelseskommisjonen: en dag mindre i fengsel per andre nakenransaking.

Det har ført til ekstramøter i kommisjonen:

– Det har vært et lite ras av den typen saker på grunn av høyesterettsavgjørelsen i 2021, sier konstituert leder Trude Marie Wold i Gjenopptakelseskommisjonen til NRK.

– Traumatiserende

I kjølvannet av dommen begynte begjæringene å renne inn til Wolds kontor. Av 242 saker kommisjonen mottok i 2022, dreide over 10 prosent seg om nakenransaking i varetekt, viser tall NRK har fått av kommisjonen.

Til sammenligning mottok kommisjonen ingen saker om nakenransaking i 2020, året før Høyesterettsdommen ble kjent.

Men Dennis har ikke blitt nakenvisitert nok til å få fradrag i straffen, mener kommisjonen. Den nedre grensen er nemlig satt til 240 nakenransakinger i varetekt.

– Ingen har blitt nakenvisitert så mange ganger. Hvor lenge er du i så fall varetektsfengslet? De må ha satt grensen så høyt for å behandle færre saker. Men hver eneste nakenvisitasjon er ulovlig, så du bør kompenseres for alle, sier han.

– 71 nakenvisitasjoner gir deg rett til 36 dager straffefradrag, ifølge høyesterettsdommen. Spiller det noen rolle når du soner en dom på ti år?

– Ja. Jeg mister tid og jeg mister penger hver dag jeg er i fengsel. Og så er det en prinsippsak. Hvis det ikke er riktig, skal det kompenseres.

Ekstramøter i kommisjonen

15 av de 30 sakene kommisjonen hadde mottatt per 31. desember 2022, er ferdigbehandlet. Åtte er gjenåpnet.

Kommisjonslederen sier hun forstår Dennis' situasjon, men at loven krever at gjenopptakelse fører til en betydelig forskjell for den innsatte.

– Et sted må grensa settes, men den er ikke hugget i stein. Er det snakk om 120 dager eller flere i straffefradrag, vil det alltid være sånn at det vil medføre et betydelig mildere rettsfølge. Er det under det, blir det en skjønnsmessig vurdering, sier Wold.

Wold understreker at kommisjonen behandler alle saker som kommer inn til dem, og blant annet vurderer antallet dager en innsatt kan få trukket fra straffen, opp mot årene den innsatte har igjen i fengsel.

Gjenopptakelseskommisjonen tar heller ikke opp saker der domfelte har vært utsatt for rutinemessige nakenvisitasjoner under soningsperioden.

– Det har noe med hva vi har hjemmel for å gjøre. Det må foreligge omstendigheter som retten burde visst om, slik at kroppsvisitasjoner som har skjedd etter dom er avsagt, kan ikke gjenåpnes. Alternativet i disse tilfellene er erstatning, sier Wold.

– Illustrerer behovet for reparasjon

Maria Hessen Jacobsen i Advokatkontoret Elden har over 150 klienter som mener seg utsatt for rutinemessig nakenransaking.

– Det illustrerer jo behovet for reparasjon, sier hun om «raset» hos Gjenopptakelseskommisjonen.

Likevel mener Hessen Jacobsen at Norge bør gjøre langt mer for å reparere skadene som er påført domfelte i hele landet.

– For veldig mange er det for sent. De har kommet ut av fengsel. For andre er det ikke tilstrekkelig med den terskelen som er satt av Gjenopptakelseskommisjonen. De når ikke opp til det alvoret, men de er åpenbart innenfor det alvoret som Høyesterett har vurdert som krenkelse.

Hun påpeker at det i Oslo tingrett nylig ble slått fast at det ikke finnes lovhjemmel for å gi økonomisk kompensasjon for menneskerettsbrudd.

– Det er et akutt behov for en måte vi kan reparere menneskerettsbrudd på som er mer effektiv enn Gjenopptakelseskommisjonen, sier advokaten.

Hessen Jacobsen mener kommisjonen ikke er riktig instans til å vurdere erstatning for innsatte som er utsatt for krenkelser i fengsel.

– Dette er ikke en funksjon som ligger i kjernen av det de skal drive med. Dette er noe som jeg mener Justisdepartementet burde ryddet opp i. Har man begått brudd, må man også være villig til å reparere dem.

Det er Wold i Gjenopptakelseskommisjonen enig i:

– Vi mener dette burde vært gjort administrativt. Hvis Kriminalomsorgen hadde hatt en egen hjemmel til å vurdere dette så ville man kanskje fanget opp de som har færre, som Dennis.

– Dette skulle ikke være nødvendig å bruke kommisjonens ressurser på. Det har vi tatt opp, men per i dag finnes ingen sånn hjemmel. Og da blir vi eneste mulighet.

Professor Kjetil Mujezinović Larsen ved UiO har fått til 1. august til å utrede adgangen til å kreve erstatning for menneskerettskrenkelser på oppdrag fra regjeringen.