Ble tilbudt penger av PST for å møte russisk etterretning

Februar 2007: Ronny Hansen, rådgiver i Flyktninghjelpen, er på et menneskerettighetsseminar i Oslo. En mann kommer bort til han. Han er russer og sier han og jobber ved den russiske ambassaden. Han tilbyr Hansen en sigarett og vil gjerne vite mer om Hansens jobb i Flyktninghjelpen. Hansen snakker gjerne med mannen, han er hyggelig, og dessuten er nettverksbygging er en del av jobben.

Det Ronny Hansen ikke vet, er at dette møtet blir starten på et spill Ronny Hansen senere må jobbe for å komme seg ut av.

Kultiveres av en fremmed makt

I løpet av de nærmeste månedene møtes Hansen og russeren til lunsj et par ganger. Det er hyggelig, russeren forteller om familien sin, om seg selv og spør Hansen om det samme.

– Vi snakket om enkle ting som hvor mange barn jeg har og hvordan de trives på skolen, sier Hansen.

På en nå nedlagt fortauskafe møtte Ronny Hansen russeren som skulle vise seg å jobbe for den militære etterretningsorganisasjonen GRU.

Innimellom stiller han spørsmål om Flyktninghjelpen, som for eksempel hvordan de velger ut samarbeidspartneres

Så en dag ringer telefonen.

– Det er politiet, sier stemmen i den andre enden. Kan vi treffes? spør han. Det handler om kontakt med en fremmed makt.

Politimannen, som sier han jobber for PST, forteller at russeren jobber for den militære, russiske etterretningsorganisasjonen GRU. Han er interessant for flere utenlandske etterretningsorganisasjoner, blant annet USA, Storbritannia og Frankrike. Ronny Hansen er den nærmeste muligheten de har hatt på mange år til å rapportere om russeren, blir han fortalt.

PST vil at Hansen fortsatt skal møte russeren og fortelle PST alt han sier. Han blir bedt om å memorere alt.

– Det slo meg som et balltre i bakhodet, sier Hansen om spørsmålet fra PST.

Frode Berg-saken

Etter at Frode Berg-saken eksploderte i norske medier i vinter, ble Ronny Hansen minnet på hvilket spill han selv ble en del av. Berg sitter fengslet i Moskva, og har fortalt at han gjorde oppdrag for den norske militære etterretningstjenesten.

Overfor NRK vil Ronny Hansen gjerne fortelle hvordan han som sivil person opplevde å være en del av det han kaller et spill mellom stormakter.

Hvem sier nei til politiet?

Hansen blir først smigret av PSTs forespørsel. Det er spennende, så han sier ja. For hvem sier nei til politiet?

– Jeg følte ikke jeg kunne si nei til PST, sier Hansen.

Han fortsetter å møte russeren. Han forteller om familielivet. De har en hytte i St. Petersburg, Ronny Hansen inviteres dit, uten at det blir noe av. Russeren er insisterende når de skal møtes. Hvis ikke Hansen kan samme dag, foreslår han alltid neste dag, eller dagen etter der, og slik fortsetter det til Hansen må si ja.

Han stiller mange spørsmål om Flyktninghjelpen. På spørsmål om hvordan de velger ut samarbeidspartnere, kan Hansen svare:

– Det står i årsrapporten vår, jeg kan sende deg en lenke til hjemmesiden vår.

– Nei, skriv det ut og ta med neste gang vi møtes, svarte han, ifølge Hansen.

Hansen blir fortalt av PST at det var for å venne ham til å overlevere ting til russeren.

På bursdagen sin får Hansen en gave, han prøver å avslå, men det går ikke. Til jul får han vodka, den havner i Flyktninghjelpens felleskasse med alkohol til julebordet.

Hvorfor Ronny Hansen er interessant, vet han ikke. Kanskje er det fordi Flyktninghjelpen nettopp har fått ny generalsekretær, Thomas Colin Archer, som kom fra en fremtredende militær stilling som leder for Fellesoperativt hovedkvarter for Nato på Jåttå. Eller er det fordi russisk etterretning jobber langsiktig, og kan kultivere en person i mange år fordi de tenker det kan være interessant?

Hansen blir bedt av PST om å legge merke til hva han ler av, personlige ting, for de lager en profil på han.

Risikabelt spill

Hansen ble etter hvert bevisst på at han var en del av et maktspill mellom stormakter. Han fikk beskjed om aldri å ta kontakt med PST rett etter møtene med russeren.

– Ring aldri meg innen den nærmeste timen eller to etter at du har møtt russeren, fordi hans kollegaer avlytter deg, sier Hansen om hva kildeførerne i PST fortalte.

Etter hvert ble spillet for vanskelig.

– Jeg kjente at jeg ble dratt inn i noe som jeg følte kunne bli brukt mot meg på et eller annet tidspunkt, sier Hansen.

Han sa til PST at han ikke ville møte russeren lenger. De måtte finne noen andre.

– Da kom argumentasjonen i flere omganger, sier Hansen om PSTs reaksjon.

– Vær så snill, dette er viktig, du er en viktig kilde for oss, vi kan betale, sier Hansen om hva PST sa.

De skal ha tilbudt betaling for reiser og tiden han brukte på å møte russeren. PST skal også ha tilbudt seg å snakke med arbeidsgiveren. Men Hansen ville ut. Rollene ble feil for Hansen, som jobbet i en humanitær organisasjon.

– Jeg vil jo gjerne at PST skal være bevist på at det kan være vanskelig for vanlige personer som meg selv å bli dratt inn i et spill, sier Hansen om dette i dag.

Han mener de må være tydelige på hva de forventer og hva de tilbyr av hjelp og assistanse.

PST: – Må ha kontakt med sivile

PST vil ikke kommentere denne saken men svarer på generelt grunnlag. PST vil heller ikke kommentere om Ronny Hansen ble tilbudt penger for å fortsette å informere dem om russeren.

– PST kan ikke gjøre jobben sin ved å sitte på et lukket kontor og ha oversikt over hva som skjer ute i Norge, sier Hanne Blomberg, leder av seksjon for statlige aktører i PST.

I de to siste åpne trusselvurderingene har PST vurdert rekruttering av kilder og agenter som de mest alvorlige utfordringene knyttet til fremmede staters etterretningsvirksomhet.

– Vi må ha kontakt med dem som utsettes for den ulovlige etterretningsaktiviteten, og som kanskje uvitende kan være i kontakt med personer som sier at de jobber med noe utillatelig men som i realiteten er en fordekt utenlandsk etterretningsoffiser, sier Blomberg.

NRK har gått gjennom tidligere nettsider ved den russiske ambassaden. Navnet til personen Hansen møtte sto oppført i tidsrommet de hadde kontakt. Vi har dokumentasjon på at det har vært kontakt mellom Ronny Hansen og russeren.

Den Russiske ambassaden ønsker ikke å stille til intervju, men skriver i en e-post til NRK at det er vanskelig å kommentere noe som skjedde for 10 år siden.